og du sier du veit hva som kommer, hvordan den narrative diskursen fortsetter, før du har sett det, at også vi følger en mal, slavisk; måten vi har begynt å distansere oss - de unnvikende svara når j...
Synes du jeg er som et av menneskene i maleriene til Munch» spør jeg. Vi har tatt banen til Tøyen og er snart framme ved museet. Synes du jeg er det? spør han. Jeg vil at han skal stille spørsmålet o...
jeg vil starte med de siste minuttene, ingen trenger stammingen som oppstod da jeg forsøkte å fortelle at jeg liker deg, men at jeg må være forsiktig nå, ingen trenger usikkerheten min, jeg vil slett...
huset er et monument over hvem som bodde i det;treverket har skifta farge, blitt mørkereveggene ligner skygger av seg selv og vindusrutene gjenspeiler tiden i fysisk formdet rommer et vakuumstørre en...
Fem, ti, tjue år fram i tid, jeg blir tredve, førti, femogførti; jeg sitter på stolen ved kjøkkenbordet hjemme. Pappa har vært død i flere år. Jeg har begynt å glemme hvordan han så ut. Jeg husker ik...
Jeg savner ham mest når jeg er glad, når jeg har noe å fortelle, hvis jeg får til ting han hadde tro på at jeg ville klare. Alt annet er bare tetthet, komprimerte tomrom. Som å stå foran det samme vi...
Det er historien om hvordan tungsinnet man trodde man var alene om, liksom ved en livredningsaksjon man ikke visste at man behøvde, finner frem til det store tungsinnet der ute og dermed trer inn i e...
jeg klipper tornene av rosestilkene plukker døden vekk fra vinduskarmen jeg legger drømmene i lake, gror skall til beskyttelse dette er livslinjene, det som kommer og månedene renner gjennom glipene ...
Jeg har billett til Kent på Rockefeller tjuefemte mai, men jeg har ingen å dra med, det er ingen som hører på Kent blant mine venner. Jeg trenger en Kentvenn. En som vil ligge på gulvet med meg, drik...
Jeg skriver fordi det er en annen måte å skape avstand mellom meg og det som gjør vondt, en måte å fjerne meg selv fra det virkelige, som om jeg var en tilskuer, kunne få være tilskuer for alltid. Fo...
Jeg har kommet til et punkt hvor jeg innser at jeg egentlig ikke er særlig sterk, at jeg aldri har vært det. Det er noe inni meg som hele tida ønsker å gi opp. Sannsynligvis er denne svakheten det me...
Jeg har begynt å skrive i en liten notatbok, jeg skriver i den når jeg sitter på bussen, på toget, på trikken. Når jeg venter på deg på kafé, i minuttene før du kommer, når jeg tror du kanskje har gl...
Det er søndagsruter og jeg skal ta den første bussen som går, tre minutter over elleve. Det er bare jeg som venter, ingen andre som skal noen steder, på hele terminalen er det bare jeg. Kiosken er st...
jeg hører på Billy Holidayforteller tilfeldige folk jeg møter om degde sier at da har jeg alliert meg med en sterk dameog jeg nikker, spør om de skjønnerhva jeg egentlig mener Om kvelden leser jeg ...
Stadig stiller jeg meg selv dette spørsmålet: Når skal alt gå tilbake til det normale? Jeg venter og venter, sånn man venter på noen som ikke dukker opp, og sakte men sikkert går det opp for meg at i...
det er viktig at jeg husker å filtreremin egen pust så du ikke gjennomskuer den ujevne takten det bunnløse kaoset blindpassasjeren inni meg
Jeg klipper av meg håret. Først bare litt, jeg stusser lengdene, får vekk de splittede tuppene. Deretter fører jeg saksa helt inntil hårrøttene og fortsetter. Når jeg ser ned på avfallet som ligger i...
"Da pappa ble syk stengte jeg det ute. I den grad det var mulig, overså jeg det åpenbare. Jeg forsøkte å leve hver dag som om de var dager før vi fikk beskjeden. Det var en kvalme som ikke forlot...
Jeg husker en dag for et par år siden, jeg var så betatt av en fyr og vi satt i gresset nede ved Akerselva. Sola skinte, jeg tror det var juni eller noe, like før eller etter bursdagen min. Jeg hadde...
Jeg ble født for tidlig - 20. juni 1990. Siden har jeg kompensert for det ved å komme for seint til det meste her i livet. Drammen er stedet jeg vokste opp med pokémonkort og klinkekuler, Super Mario...
Av en eller annen grunn huska jeg at jeg, for mange år sida, hadde lest et sted at en teskje med nøytronstjernestoff veier omtrent like mye som et digert fjell og hvis du tok en bit av stoffet og sla...
Mennesker dukker opp og forandrer noe, setter meg ut av spill med kun et blikk. Jeg veit ikke lenger hva som skremmer meg mest: dem, eller at jeg har blitt så vant til å beskytte meg mot mine egne fo...
"Jeg tar meg den frihet. Der ligger hemmeligheten med frihetens vesen. Man tar seg den. Ingen gir oss frihet, vi må ta den selv", skrev Bjørneboe i Bestialitetens historie, og jeg var så ung ...
Det gjør så vondt å se noen dø.
Hvis det er mulig å forelske seg i noen utelukkende på grunn av tekst og musikk, er jeg forelsket i Joakim Berg.
tryggheten var alltid et annet menneske, langt der borte, som knapt visste hvem jeg var, en person som sov når han var trøtt, stod opp om morgenen, spiste når han var sulten og gikk ut for å møte fol...
Husker du Devendra Banhart? Vi stod helt bakerst i lokalet, like ved baren. Bedre lyd der, påstod du, og jeg orket ikke presse meg fram. Du prøvde å fortelle meg noe om onkelen din som tok lsd, om bi...
jeg går med utstrakte armer igjen, snakker språk jeg ikke behersker, får deg til å le av historier jeg plukka opp fra bakken, viser alt uten å røpe det du egentlig vil se. og mens jeg famler fanger...
Kanskje jeg mangler noe. En slags medmenneskelig celle. Noe ørlite og usynlig som utgjør det største i oss, det mest vesentlige og avgjørende. Dette som bringer oss sammen, holder oss sammen. Jeg kan...
de siste dagene før alt forandra seg. de få øyeblikkene jeg var genuint lykkelig, eller kanskje bare uten inntrykk; som et nyfødt barn, mysende mot den skarpe vårsola. latteren din og blikket ditt nå...
You are no longer following . Undo?