De små tingene som betyr så mye!

Livet består for det meste av hverdager. Og det å gripe små øyeblikk og ta vare på de i hjertet er utrolig viktig. Som den ekstra klemmen før man går ut døren, eller at noen på jobben ser på deg og sier; "Du er veldig flink!" (man blir jo nesten litt satt ut av sånne ting!) Jeg prøver å være bevisst sånne små øyeblikk og gjøre de så betydningsfulle som mulig.

I helgen fikk jeg en helt uventet og veldig overraskende oppmerksomhet fra en av mine faste blogglesere. Hun hadde lyst å gi (lille) meg en liten oppmerksomhet! Og plutselig lå det en gave i postkassen min! Jeg ble både veldig rørt, veldig glad og litt flau. Jeg elsker å gi andre små gaver og oppmerksomhet, men å få selv - det er ganske vanskelig! Man føler man ikke helt fortjener noe ekstra på en helt vanlig dag..

Men hun mente nå det, og deler av grunnen tror jeg vi skal holde mellom meg og henne.. Men jeg har tydligvis gitt henne noe viktig i hennes hverdag. I gaven lå det en veldig koselig hilsen, såpe som dufter alldeles nydelig og en utrolig flott englevinge som du kan sette på lys - har aldri sett en slik før og elsket den fra første stund!

Så her sitter jeg og er fortsatt litt satt ut av at noen kan finne på å glede meg på en sånn måte.. Det er noe med de små øyeblikkene i de travle hverdagene - de betyr mer enn man tror! Så jeg skal bli flinkere til å gi andre ros, og ikke minst gi en liten oppmerksomhet til noen når de minst forventer det - for det er da det gleder aller mest!
Så tusen, tusen takk L !!

Ellers måtte vi ha hjelp fra Viking idag, da fruen hadde glemt å lukke bagasjen på bilen sin og da hadde den jammen meg tømt seg for strøm.. Litt krisemaksimering på morgenen da fruen skulle rekke AHLR kurs og ikke fikk startet bilen. Jeg gikk inn i gangen og skrek og viftet med armer og veske så matpakka gikk veggimellom, og nå er ikke akkurat fruen gift med en bilmekaniker, så han hadde jo ikke evnen til å løse problemet der og da. Så her måtte unger, tursekker, akebrett og grillmat pælmes inn i bilen (typisk at det var utedag akkurat idag) og grisekjøre til skolen for å rekke å avlevere fruen på AHUS til riktig tid. Med puls på 200 kom jeg meg på kurs og hadde nesten glemt hele bilen inntil jeg skulle hjem. Ny krisemaksimering og veiving med armer og veske for å få ektemann til å hente meg også, før SFO stengte.

Vel hjemme var det sultne unger som maste i ett kjør om mat, og da middagen endelig var klar gaflet de i seg alt utenom brokkolien, og hadde "sitte ved bordet til brokkolien var spist" regime. Siden fatter'n, ektemann og jeg måtte ut for å prøve å få startet bilen, mistenker jeg at Doris fikk brokkoli-buffe - iallefall promper hun grasalt mye nå ikveld, og gutta hadde helt rene tallerkener.. Men de NEKTER for at Doris har fått brokkolien, og bikkja kan dessverre ikke prate, bare fise.. Mye..

Etter lange diskusjoner mellom to menn og en frue om HVOR bilbatteriet var, endte vi med å ringe Viking, som kom hjem og fikset det hele på 3 minutter.. Fatter'n hadde dratt og det slo meg at denne mannemannen sikkert var tøff nok til også å gå på loftet for å sjekke musefellene, men turte ikke spørre.. Istedenfor bestemte jeg meg for å starte kosneptet med å rose andre ofte og skrøt hemningsløst av hvor flink han var til å lade batteri. Han så litt rart på meg der jeg sto ved siden av bilen min og vinket han avgårde mens jeg gjentok at han var jammen rett mann til rett jobb..

Nå er iallefall bilen fulladet på strøm, bikkja full av brokkoli og fruen full av pågansmot om å gi andre små øyeblikk av glede. Håper du også kan gjøre det samme! (ikke det med brokkoli til bikkja da.. - her er det full utlufting..)

Ha en fin uke!