Et aNerLEdes INnlegg Nr 2 !

Visste du at idag 21 mars er det verdens Downs syndrom dag? Og har du fulgt bloggen min en stund, har du sikkert lest mitt tidligere innlegg om søte Maia - det innlegget finner du HER !

Siden vi er veldig glad i Maia og hennes familie, så bare må jeg skrive et annereldes innlegg nr 2. For hva i all verden er det politikere i Sørum kommune tenker på, når de MOT foreldrene og fagpersones ønske allikevel bestemmer at Maia skal gå på den lokale skolen? Istedenfor å innvilge henne plass på en spesialskole hvor hun kunne fått de beste forutsetninger for å lære, og til å utvikle seg til å bli en stolt jente med Downs syndrom som føler mestring - så skal hun altså integreres i den lokale skolen med "tilpasset opplegg".. Fagmiljøet og foreldrene til Maia mener hun IKKE vil fungere optimalt med denne løsningen, og de frykter at alt det gode arbeidet som er gjort til nå i Nordli barnehage av kompetente og erfarne barnehageansatte vil utvaskes. Og hvordan er det for en liten, spesiell og annereldes jente å starte 1 klasse blant barn som vil rase forbi henne i utvikling og mestring?

La oss sette dette litt på spissen:
Se deg for at du er ei lita jente på snart 7 år. I ditt univers er du Pippi en dag og prinsesse den neste. Du lever i en verden med to trygge baser; hjemme med foreldre og storebror, den andre i barnehagen. Dagene er trygge og forutsigbare. Du kan allikevel kjenne på rare følelser inni deg – frustrasjonen over å ikke kunne si så mange ord, ikke forstå alt som blir sagt eller hvorfor mange stirrer på deg. Du er spesiell , alle barn er det. Men du har en funksjonshemming som heter Down Syndrom. Du har kjempet gjennom både hjerteoperasjon og leukemi, lange sykehusopphold og utallige utredninger. Noe som har bidratt til en ekstra forsinkelse i din utvikling. Dette forstår du heldigvis svært lite av, du kjenner bare på tryggheten over at dagene dine er gode, og at tålmodige voksne i barnehagen tilpasser oppgaver og læring til ditt nivå så du kan utvikle deg i ditt tempo.
Du er lykkelig uvitende om at alt blir borte til høsten. Dine foreldre har kjempet for å få deg inn på spesialskolen Skåninsgrud, og fagpersoner anbefaler det, men du har fått avslag. Grunnlaget fra barnehagen blant likesinnede blir revet bort. Det er bestemt at du skal gå på din lokale skole og integreres i lokalsamfunnet. At du er på nivå med et barn på 3 år spiller ingen rolle. At skolen per i dag verken har spesialkompetansen eller erfaringen til å ta deg imot betyr ingenting.
Selvfølgelig blir det fint å lære funksjonsfriske barn om deg og ditt syndrom, og at samfunnet skal ha plass til alle. Men hva hvis du selv fikk bestemme? Ville du være klassens klovn – den uten filter som enkelt kan bli lurt til å gjøre dumme ting og ertet? Den som skal slite med å mestre selv de enkleste oppgaver mens dine medelever utvikler seg i rasende fart? Eller være klassens maskot – hun med downs syndrom som skal ha spesialopplegg og tas hensyn til i hver eneste bidige setting? Du har enda ikke utviklet språk, kun noen få ord – hvordan skal du få sagt ifra når noe blir ubehagelig eller vanskelig?
Jeg tror de fleste ville ønsket seg plass på spesialskole som har kompetansen og erfaringen slik at du får mestringsfølelse og utvikler dine ferdigheter blant likesinnede barn. En hverdag med trygghet og forutsigbarhet. Så kan dine foreldre fortsetter å integrere deg i lokalsamfunnet slik de gjør i dag; via idrett, lek og venner i nabolaget.
Kjære politikere; Kan dere være så snille å gi Maia den tryggheten hun trenger? At storebror kan få sin frisone i skolegården uten å føle press på å passe på og forsvare sin lillesøster? At foreldrene kan beroliges ved at hun skånes for unødig mange vonde opplevelser? Er det virkelig så vanskelig å flytte penger på budsjettet fra lokalskolen til Skåningsrud så hun kan innvilges plass? Vi er frustrerte og redde. Heldigvis vet ikke Maia hva som uroer oss, for henne venter en ny trygg dag – enn så lenge..

HER kan du lese om Maia og hennes fantastiske forledre - som jeg vet ikke har tenkt å gi seg uten kamp. Nå kan vi jo bare HÅPE at klagen til Sørum kommune behandles RIKTIG, og at de lokale ( folkevalgte) politikerene tar til vettet.. Det er faktisk lov å bruke SUNN FORNUFT..
Og hvis skolen trenger en maskot/klovn så har de jo en glimrende kandidat i min sønn..

Del gjerne dette innlegget og være med å vise din solidaritet til verdens downs dag OG at det må da være mulig for Sørum kommune å bruke sunn fornuft og en dose medfølelse i enkeltsaker som denne? Ha en fin og anErLEdes fredag - med eller uten spesielle mennesker rundt deg!