Your worst battle is between what you KNOW and what you FEEL
De siste dagene har vært forferdelig tunge. En sånn type tungt som gjør at man planlegger og fantaserer om dødelig selvdestruktivitet og bruker enormt mye krefter på å kjempe mot trangen til å gå fra tanker til handlinger. Jeg har veksla mellom fornuft, endeløs gråt og fortvilte «hjelp meg» – og følelser som sinne og desperasjon, demoner og primitive måter å håndtere det på. Jeg rives totalt i stykker. Det er så vondt, så fortvilende, så forvirrende og så kaotisk. Det føles som om «noen» (det vil si tre parter, hvorav én er behandleren min) bare tramper inn og knuser livet mitt, meg, fremtiden min og alt jeg har bygget opp. Det føles så urettferdig, det føles som et svik og bedrag, jeg blir faktisk så tullete i hodet av dette at jeg noen ganger får for meg at de gjør dette «mot meg». Og dette skal jeg altså bare godta, fordi det liksom er en helt ufarlig situasjon som ikke har noe med meg å gjøre. Og jeg vet jo egentlig det, men det føles ikke som det. På Tora sin blogg fant jeg et ordtak som passer utmerket til det jeg står i nå: «Your worst battle is between what you KNOW and what you FEEL».
Jeg kan forholde meg til dette som en normal og voksen person, eller jeg kan la borderlineproblematikken ta over, nekte å forholde meg til det, flykte, gi opp, si takk og farvel og fuck you all, og dermed også kjøre livet mitt helvete (for det kommer til å bli konsekvensen om jeg velger denne veien). Foreløpig kommer jeg til å gå for en mellomløsning. Jeg kommer til å bli i situasjonen og dermed på en måte forholde meg til det, samtidig som jeg ikke vil forholde meg til det. Jeg kommer til å stenge av, ta avstand og «lide meg gjennom det», så får vi ta det derfra. Jeg har i hvert fall ikke gitt opp. Jeg prøver!
Jeg har nettopp kommet hjem fra andre time med behandleren min denne uka. En krise-/hastetime fordi ting har gått over styr, og jeg blir så fortvilet over meg selv. Behandleren min ser at jeg slites i stykker og hva som river i meg, og han forstår hva dette egentlig handler om for meg. For det handler om noe helt annet enn det det ser ut som fra utsiden.
