Hver dag velger jeg bort selvskadingen

Her om dagen ble jeg enormt såret og trigget av noe som ble sagt til meg etter at jeg hadde vist meg sårbar og delt noe personlig. Hadde det blitt sagt for å såre med vilje, så kunne jeg børstet det av meg, men det var ikke vondt ment. Det var ektement. Ikke bare ble jeg trigget til å skade meg selv, det trigget… alt. Det er skremmende hvordan én liten setning som går på én konkret ting, kan trigge alt som har vært vanskelig for meg, og som jeg har jobbet med i så mange år. Røsk ut en grunnstein, og huset faller sammen. Dette røsket i noe grunnleggende i min problematikk.

Jeg hadde barberblad. Så for meg hvor det skulle brukes og hvordan det skulle se ut. Men skulle noen virkelig få ødelegge så mange år med hardt arbeid og helet hud, skulle JEG ødelegge så mange år med hardt arbeid og helet hud?

Jeg gjorde det som alltid har vært noe av det vanskeligste: jeg tok kontakt med behandleren min, jeg ba om hjelp. Vi snakket om det, hva som var blitt sagt, hva det fikk meg til å føle, hvorfor jeg følte det jeg følte, og alle de andre temaene som var blitt trigget. Jeg fikk betryggelse og rettledning, jeg ble sett og forstått og fikk hjelp til å sette grunnsteinen litt på plass igjen og stabilisere det som var blitt røska i. Så gråt jeg litt og gikk en lang tur etterpå. Krisen avverget.

For et par år siden hadde jeg kanskje endt opp med legevakt og suturer, intox og sykehus. Det ene ville ført til det andre, og alt hadde bare blitt verre enn det i utgangspunktet var. Skam, håpløshet, fortvilelse, mer smerte både for meg selv og de rundt meg. Jeg har vært altfor god på å ta det vonde utover meg selv. Jeg har faktisk sløst bort halve livet mitt på å ødelegge meg selv på ulike måter, enten det er fysisk selvskading eller psykisk – som kanskje er den mest alvorlige og ødeleggende. Kroppen og huden kan alltid leges, det er verre med sjelen.

Det vil dukke opp triggere – igjen og igjen, i lang tid, kanskje for alltid? Jeg vil møte motgang, utfordringer og hindringer. Jeg vil få mørke tanker, skadetrang fra helvete og gjøre feil. Men jeg kan velge bort selvskadingen og ta valg som gjør meg godt – fordi jeg fortjener det. Fordi jeg fortjener å ha det bra, fordi jeg er verdifull, jeg også.

Jeg vil alltid komme meg gjennom det vanskelige, og det vil du også. Hver dag velger jeg bort selvskadingen. Hver dag. Og det er verdt det.