*lost and (almost) found.
mon tro om jeg ikke skal overlate iphone-selfies til de som kan det?! men her er jeg i alle fall; litt mer "found" enn "lost" ;)
det er 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter siden jeg ble tobarnsmor. det vil si det samme som at det er 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter siden jeg mistet meg selv littegrann. ikke på en slik "jeg-har-null-kontroll"-måte, men på en "noe-er-større-enn-meg-og-jeg-har -ikke-kapasitet-nok-i-hodet-mitt-til-å-være-noe-annet-enn-mamma-akkurat-nå"-måte, om dere forstår hva jeg mener?! fokuset mitt de siste nitten månedene har blant annet gått med på å bli kjent med barn nummer to, passe på at barn nummer en ikke føler seg oversett og byttet ut, overøse dem begge med kjærlighet, bekymre meg, glede meg, kose meg, være frustrert, være opp over ørene forelsket i de to nurkene, lage en hverdagskabal som er best mulig for akkurat vår familie og sette denne kabalen ut i livet. dette høres kanskje ikke ut som all verden, men for en nybakt tobarnsmor som meg så er det faktisk all verden; ja HELE verden for å være eksakt! livet med maria og jonathan har fram til nå vært så altoppslukende og hektisk at det har ikke vært så mye tid eller overskudd til meg og mine behov. men for å være helt ærlig så har jeg ikke savnet meg selv og mine ting så mye i denne perioden heller. hodet mitt har vært så fylt til randen med de to og alt som har med dem å gjøre at det rett og slett ikke har vært plass til så mye annet. men nå, halvveis ut i januar 2014, begynner jeg så smått å finne tilbake til mitt "gamle" jeg, og endelig (!) har jeg plass til litt andre tanker i hodet mitt også. kall det gjerne ammetåke, tobarnsboblen eller hva dere vil, men jeg er på vei ut av den, og det er ganske så digg! at jeg er på vei til å finne tilbake til meg selv igjen betyr ikke at jeg tenker noe mindre på de to (snarere tvert i mot i grunnen), men det betyr heller at jeg begynner å venne meg til livet som tobarnsmor, og at alt begynner å falle litt mer på plass for meg.
da jeg gikk gravid med maria så husker jeg at jeg lurte på om to barn ville føles som ti, og det kan jeg herved avkrefte. to barn føles over hodet ikke som ti barn. men to barn er nå en gang to barn, og det er akkurat ett barn mer enn jeg hadde fra før. og da tok det meg altså 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter å venne seg til det:)
noen andre som mistet seg selv litt etter at de fikk barn?
fin fredag!
det er 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter siden jeg ble tobarnsmor. det vil si det samme som at det er 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter siden jeg mistet meg selv littegrann. ikke på en slik "jeg-har-null-kontroll"-måte, men på en "noe-er-større-enn-meg-og-jeg-har -ikke-kapasitet-nok-i-hodet-mitt-til-å-være-noe-annet-enn-mamma-akkurat-nå"-måte, om dere forstår hva jeg mener?! fokuset mitt de siste nitten månedene har blant annet gått med på å bli kjent med barn nummer to, passe på at barn nummer en ikke føler seg oversett og byttet ut, overøse dem begge med kjærlighet, bekymre meg, glede meg, kose meg, være frustrert, være opp over ørene forelsket i de to nurkene, lage en hverdagskabal som er best mulig for akkurat vår familie og sette denne kabalen ut i livet. dette høres kanskje ikke ut som all verden, men for en nybakt tobarnsmor som meg så er det faktisk all verden; ja HELE verden for å være eksakt! livet med maria og jonathan har fram til nå vært så altoppslukende og hektisk at det har ikke vært så mye tid eller overskudd til meg og mine behov. men for å være helt ærlig så har jeg ikke savnet meg selv og mine ting så mye i denne perioden heller. hodet mitt har vært så fylt til randen med de to og alt som har med dem å gjøre at det rett og slett ikke har vært plass til så mye annet. men nå, halvveis ut i januar 2014, begynner jeg så smått å finne tilbake til mitt "gamle" jeg, og endelig (!) har jeg plass til litt andre tanker i hodet mitt også. kall det gjerne ammetåke, tobarnsboblen eller hva dere vil, men jeg er på vei ut av den, og det er ganske så digg! at jeg er på vei til å finne tilbake til meg selv igjen betyr ikke at jeg tenker noe mindre på de to (snarere tvert i mot i grunnen), men det betyr heller at jeg begynner å venne meg til livet som tobarnsmor, og at alt begynner å falle litt mer på plass for meg.
da jeg gikk gravid med maria så husker jeg at jeg lurte på om to barn ville føles som ti, og det kan jeg herved avkrefte. to barn føles over hodet ikke som ti barn. men to barn er nå en gang to barn, og det er akkurat ett barn mer enn jeg hadde fra før. og da tok det meg altså 1 år, 7 måneder, 17 dager, 23 timer og 57 minutter å venne seg til det:)
noen andre som mistet seg selv litt etter at de fikk barn?
fin fredag!
More posts from
.jpg){kind=link}