Tanker om treninsgsfri og treningstvang

Det er ikke farlig å ha treningsfri! Ja, jeg har skrevet om den viktige restitusjonen flere ganger før. Her finner du for eksempel gode restitusjonstips.

Mange får helt angst når de ikke kan trene en uke, og to tre uker helt uten trening gir dem panikk. Jeg kan være den første til å fortelle deg at det verken er bra eller sunt. Alt sitter i hodet. Det er bare å bestemme deg. Si til deg selv: “Jeg skal ikke trene, jeg skal hvile og kose meg.” Bildet under blir oftest brukt for å motivere seg selv til å trene. Hva om du bruker det samme for å motivere deg selv til treningsfri og restitusjon?

Om du har store problemer med dette bør du kanskje ta et steg tilbake å se på hvorfor dette er vanskelig for deg. Hvorfor klarer du ikke å få ro nok til å hvile? Jeg skal si deg, at det er ingenting som setter fyr i treningslysten og treningsgnisten så mye som treningsfri. I tillegg får kroppen restituert seg 100% og man kommer oftere sterkere tilbake. Les gjerne innlegget “Du, en treningsnarkis uten kunstpauser?”

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg begynte å preike om dette. Jeg skulle jo skrive om hvor kjekt det var å få trent igjen etter 3 uker uten aktivitet. Jeg tror det er fordi jeg vet hvor mange av dere som sliter med nettopp dette. Det er dårlig samvittighet, et evig jag etter sommerkroppen, mani etter å forbrenne grill koteletten og iskremen. Jeg synes det er trist – og kun det. Nitrist. Noen har spiseforstyrrelser, trenings avhengighet eller andre psykisk sykdom. Om du har en anelse om at det kan gjelde deg eller noen du bryr seg om, ta gjerne kontakt med lege, pårørende eller den det gjelder. Det koster ikke noe å bry seg! Når det er sagt er det jo mange som trener ofte, som ikke har noen problemer, men det kan være lurt å se seg selv utenfra noen ganger om man har kommet i en “fitnessboble”.

Trening bør være lystbetont. Noe du vil – ikke noe du må. Noe som du gjør for å oppnå endorfiner, styrke og velvære – ikke for å forbrenne mest mulig kalorier. Noe som gir deg glede og en liten utfordring. Mestring. Å mestre noe kan være drivkraft nok. Kanskje derfor så mange med et kaotisk liv “flykter” til treningen. Det gir en pause. Et friminutt i et ellers stresset liv.

Jeg er ikke best. Langt der ifra. Jeg er kilovis fra sterkest, kan ikke stupe kråke og har kun kondis nok til å jage bussen noen hundre meter om jeg er sent ute. Det har ingenting å si.

Selv om jeg vet hvordan ståa er, bruker jeg det aldri for å rakke ned på meg selv. Heller tvert i mot. Jeg er bra nok, god nok, sterk nok, smidig nok og har kondis nok. Jeg når den bussen, og jeg klarer å bære hjem de fulle handleposene. Trening skal jo hjelpe oss i dagliglivet, skal den ikke? Den skal styrke oss fysisk og psykisk. Den skal ruste oss opp for neste økt, neste nedtur eller zombie aclypse for den saks skyld.

Den skal ikke gi dårlig samvittighet fordi man kun klarte 5 minutter jogging i stedet for 30, eller fordi man lløftet mindre denne gangen enn forrige økt. Hvor er gleden i det? Gjør det deg glad å rakke ned på deg selv på den måten? Er du “stygg” eller et dårlig menneske fordi magerutene ikke er definert eller rumpa spretten nok? Det kan jeg bare avkrefte med det samme! Du er bra UANSETT.

Tungt nok for deg er tungt nok for deg. Løfter du 10 kg og ikke klarer mer er det helt ok, for det er der du er i dag. Ikke sammenlign deg med andre. De er en annen plass fordi de er andre mennesker. Ditt 100% er 100%. Noen dager er dårlige, noen er bra. Gjør ditt beste, uansett hvordan dine 100% ser ut – det er godt nok.

Kroppen og hodet har behov for hvile. Man kan ikke yte maks hver eneste gang, eller kjøre på til utmattelse på hver trening. Jeg tror heller ikke sinn og skinn har godt av å være på diett ( eller “kostholdsplan” som dere sier) hele året. Eller hele året bortsett fra jula. Come on! Nekte seg is om sommeren? Si nei takk til kaken man har lyst på? Velge bort sausen fordi man er redd for kalorier og fett?

Hva prøver du egentlig å oppnå? Mange setter seg mål, og flott er det, men glemmer man gleden i det hele er jo poenget litt borte. Skal du sitte der med musklene dine, sixpacken din, tunfisken din og kondisen din, og være trist, lei deg og overtrent? Nei, alle kan ha godt av en kunstpause.

Jeg tar treningsfrie perioder flere ganger i året. Hittil i år har jeg hatt to på 3 uker, en på 2 uker og en på en uke – helt uten trening. Og gjett hva. Jeg vender tilbake på trening full av mot, livslyst og glede. Jeg er klar, og ikke minst kroppen er klar. Jeg vet at jeg har gjort, og skal fortsette å gjøre mitt beste.

Jeg spiser is, ute på restaurant, hjemmelaget bakst og godis – uten å tenke på vekt, kalorier eller sommerformen. Altså, den formen man tilfeldigvis er i når det er sommer er jo sommerformen.

Jeg bryr meg ikke om vekten viser noen kilo mer eller mindre, men det er jo alltid praktisk at klærne man har passer. Joda, ideelt sett er det jo fint å holde vekta, eller å strebe mot en normal sunn vekt om du er under- eller overvektig. Om du er normalvektig og frisk – kast ut vekta. Aint nobody got time for that! Spis etter lyst og behov, kjenn etter, lytt til kroppen, vær sosial og tren når og om du vil!

Jeg vil gjerne høre deres tanker. Stor klem fra meg til deg :*