Veiskille…

Hei og beklager langt opphold her fra min kant… Jeg har vært litt langt nede i «kjelleren» igjen, og prøver å finne energi og overskudd til å komme igjennom dagene og ikke minst opp igjen og tilbake til hverdagen :) Ikke lett når det ikke er noe å «ta» av…

For de av dere som har fulgt meg en stund, så vet dere at jeg har slitt med mat og mage. Jeg har prøvd og feilet, møtt motgang og medgang. Det går ikke fort, men jeg har hatt fremgang siden i sommer. Jeg var innom Balderklinikken i Oslo og fikk råd, hjelp og oppfølging. Jeg er mye bedre, det skal sies – men jeg sliter fortsatt med mat som jeg kan tåle, – samt at energi og overskudd lar vente på seg… Jeg prøver virkelig å se det positive, og være optimistisk, men det koster krefter.

- men det som føles veldig bra ut akkurat nå i dag, er at jeg har tatt et steg i riktig retning.
Håper ting blir bedre etter hvert… det bare må bli det! – vet ikke hvem jeg prøver å overbevise mest her, mest meg selv kanskje :) - for det er jo i bunn og grunn ingen andre enn meg selv som kan hjelpe meg til å bli bedre ღ - i alle fall å ta det første steget...