The power of time
Jeg tenker mye på det der med tid. Jeg føler alltid at tid er mangelvare. Jeg har lyst til å ta toget til Paris i vår når kirsebærtrærne blomstrer, og til Brighton med en gang det blir varmere i været. Jeg tenkte det i fjor også, men jeg får aldri i verden tid. Jeg har lyst til å ta imot besøk av alle som sier de vil komme, og møte venner når de kommer til London, selvfølgelig vil jeg det, men jeg stresser sånn. De to eneste tingene jeg bryr hodet mitt med å bekymre meg over, er tid og penger. De tre små månedene hvert semester varer går så fort og føles uendelige på samme tid, men faktum er at når alt skal skje innenfor det tidsrommet, blir jeg gående med en konstant dårlig samvittighet overfor meg selv, overfor andre, for alt det jeg føler at jeg ikke rekker. Og resten av året føles som en kjedsomhets/rastløshetsboble som aldri skal sprekke.
Det er ironisk at jeg skriver om hvor dårlig tid jeg har, når jeg har tillatt meg å kaste bort tre timer på å sjekke facebook, lese blogger, stirre på et halvtomt word-dokument og bare sporadisk lese artikler. Jeg kunne vært ferdig med den oppgaven nå. Jeg har blitt vanvittig mye flinkere til å bruke tiden min enn jeg var i fjor, bare fordi jeg har vært så bevisst på det. Men vi kan alltid bli flinkere. Jeg hadde en forelesning for et par uker siden om selvregulering. Den kloke mannen (Changiz Mohiyeddini) sa at han kunne vedde på at hver og en av oss enkelt kan gjøre tre ganger mer enn vi allerede gjør. Og ja, når jeg tenker meg om, selvfølgelig kan jeg det. En annen sa at "dere og Bill Gates har like mange timer i døgnet. Se hva han gjør med dem." Oh so true.
Alt blir hva du gjør det til. En situasjon kan forandres totalt, alt handler kun om hvordan du ser på den. Ja, jeg har utrolig mye å gjøre de to neste ukene, men jeg har jo tid. Det gjelder bare å ikke kaste den bort. Jeg SKAL gjøre ferdig denne oppgaven i kveld, uansett hva.
Mens vi snakker om tid, denne videoen om tidsperspektiv av Philip Zimbardo (kanskje den mest kjente sosialpsykologen noensinne!) er forresten utrolig interessant.
