Vi skal alltid blåse bobler - blåe bobler over alt!

I morgen kl. 06:00 reiser vi til Ski. Der skal Tristan spille sesongens siste hockeyturnering. Og vi rekker AKKURAT hjem igjen til Hockeytown for å se de blåe gutta ta "bøtta" for første gang på 22 år.

Deretter blir det feiring med små først og store etterpå, antagelig til de første solstrålene dagen etter.

Fra tidlig søndag morgen er det atter i gang med turnering, denne gangen fotball. Vi skal heie på de små og blå hele dagen og forhåpentligvis får vi flott vær og varmende sol. Vi gleder oss ILLE til denne helgen!
MEN!
Det er en liten, vakker jente på 8 år som kommer til å bli "oversett" og "tilsidesatt" hele helgen. Mini-Jenny er nemlig ikke overbegeistret for verken hockey eller fotball. Allikevel er hun såpass lojal og godhjertet at hun ikke klager et eneste pip. Hun heier på lillebrors lag, jubler over alle scoringer og trøster ved tap. Hun godtar pent at pappa matrialforvalter og mamma lagleder ikke ALLTID har tid til å høre etter akkurat nå og greier seg som oftest HELT selv.
Hun kan navn og draktnr. til alle A-lagspillerne, hun deler bekymringer over en spillers skader og gledene over en lokal helts fantastiske hat-trick. Hun synger supportersanger og klapper takten til den store tromma.
Hun lider dermed altså under det vi kaller frivillig tvang.
Og for å lette på min egen dårlige samvittighet denne helgen, tenkte jeg det ville hjelpe å lage en fin collage av henne. Men det jøkke det vøttø!
God og blå helg til dere alle! Klem Jenny
*