Om å ikke velge hvitt på bryllupsdagen

Bryllup betyr som oftest hvite kjoler med slep, enkle rosebrudebuketter. Ektemann i sort dress. Kjolene kjennes gjerne som silke, har romantiske broderier eller snøring, tyll og rysjer. Variasjonene er i grunn mange, men allikevel er helhetsinntrykket ganske likt i mine øyne. Det er hvitt! Hvitt er forøvrig helt fint det, altså! Hvit brudekjole er kjempelekkert. Det var bare ikke meg.

For jeg var innom tanken, skal jeg innrømme. Tanken på å kjøpe en brukt brudekjole, hvit brudekjole, og bruke den på den store dagen. For en gangs skyld være tradisjonell og se ut som folk flest forventer at en brud skal se ut. Leve opp til tankene de fleste av oss har rundt hvordan et bryllup skal se ut, med en hvitkledd brud i sentrum. Jeg tenkte på, og kjente på, det en stund. Så for meg meg selv i en stroppløs, fotsid brudekjole i hvitt. Kanskje med noen broderier på brystpartiet, og ganske tettsittende. Det hadde helt sikkert vært flott! Men, hadde det vært meg? Nei.

Ærlighet er veldig sentralt i mitt liv, og har alltid vært det. Ærlighet ovenfor Åsmund, familie og venner, og de jeg ellers omgås og prater med. Ærlighet ikke minst ovenfor meg selv. Å være ærlig, og forsøke å ikke overkjøre andre eller meg selv, er noe jeg konstant jobber med, og dette gjaldt også valget av brudekjole, og hvordan bryllupet skulle være. Jeg visste at jeg ikke kunne være uærlig mot meg selv, bare for å leve opp til en forventning andre måtte ha om bryllupet vårt. Visste at jeg hadde følt meg utkledd, falsk og rar kledd opp i en «brudelook» (hvitt tøy har en tendens til å få meg til å føle meg sånn, nemlig), fordi det ikke er meg.

Da valget falt på at Kaniita skulle designe og lage kjolen min, var tanken om å være en hvit brud lagt på hylla. Jeg bare VISSTE at jeg måtte ha noe nytt, noe spennende og noe skikkelig INA. Noe jeg ville føle meg komfortabel og fin i, noe jeg kunne stråle skikkelig i. En hvit brudekjole hadde nok gjort meg usikker, det vet jeg. Jeg hadde nok vært veldig bevisst på hvordan jeg så ut, grublet for mye på det, og «gått glipp av» mye av dagen, til fordel for bekymringer over hvordan kjolen var, og hvor rar jeg hadde følt meg i den. I stedet klarte Kaniita å produsere en kreasjon som gjorde at jeg kunne slappe helt av, å føle meg som meg. 110%!

Jeg tror det er en av grunnene til at bryllupet ble så bra som det ble, faktisk. At jeg følte meg så komfortabel og fin! Alle vil vel det på bryllupsdagen sin, enten en føler seg fantastisk i en klassisk «brudelook», en kjole som min, eller noe midt i mellom, sant? Det viktigste er at du trives i det du kler deg i, inkludert på bryllupsdagen. Har du lyst på en hvit brudekjole, så gå for en hvit brudekjole. Føler du at en rosa er mer deg, så gå for det i stedet! Alt trenger ikke alltid å være etter boka, om det ikke føles rett for deg.

Flere som er enige? Noen her som har giftet seg? Hvordan var i så fall kjolen? Fortell!