Best day ever!

Ane og jeg møttes i sentrum på ettermiddagen igår, og reiste sammen til Mathallen for å spise litt før konserten på Vulkan Arena. Det ble både nydelig mat og kaffi, og jeg var så spent at jeg nesten ikke klarte å fokusere i samtalene vi hadde, haha! Uansett, da tiden nærmet seg at dørene skulle åpne, stilte vi oss opp først i køen og ventet, med magen full av sommerfugler. Vi traff et par andre frengers (Mew-fans) der også, som vi endte opp ved siden av:

Inngangstempel i form av en mann med bart, hoho! Rett under Mew-tatoveringa, som såklart var med på konsert:

Mew hadde ikke oppvarmingsband (heldigvis, spør du meg), og gikk på scenen klokka 21. Da hadde Ane og jeg sikret oss plass helt foran, rett nedenfor Jonas’ mikrofon. Perfekt!! Konserten var rett og slett tvers igjennom fantastisk, og de kunne ikke ha levert bedre på noen måte! Dette var min femte Mew-konsert, og det er uten tvil den beste, og lengste, jeg har vært på. Jeg sang, danset, hadde gåsehud og lo, og kjente på en intens glede i hele kroppen. Magisk, magisk, magisk! Setlist’en var det heller ikke noe å utsette på, forresten; flere av mine gode og gamle favoritter ble spilt, pluss flere herlige nye (kan nesten ikke vente til det nye albumet kommer ut!). Hurra!! Med kompaktkamera blir ikke konsertbilder noe særlig, men de bildene jeg sitter igjen med er i alle fall veldig gode minner!:

Men så! Etter konserten pilte Ane, jeg og ei annen Frenger bort til det Ane og jeg tidligere på dagen hadde funnet ut at var bakdøra, i håp om å få hilse på heltene idet de skulle dra videre med turnébussen sin til Bergen, rett etterpå. Og jada, gjett om vi fikk! Først kom gitarist Bo ut, og vi slo av en prat om konserten, bandet og den nye plata. Det var første gang jeg traff ham, og det var riktig så hyggelig! Bilde ble det også såklart!:

Deretter kom bassist Johan og trommis Silas ut. Johan hadde jeg fått håndhilst på tidligere på dagen (hoho!), men nå var det altså tid for bilde. Silas hadde jeg ikke truffet før, og selv om det ikke ble noe prating med disse to, var det veldig moro å få truffet dem også, og fint å få takket for en flott konsert. Johan har vært borte fra bandet i flere år, og sluttet året før jeg så dem live første gang. Dermed var dette min første konsert med ham tilbake, noe som absolutt var knall! Opprinnelige Mew samlet igjen altså, hurra!:

Deretter kom keyboardist Nick Watts (Doctor Watts. Ikke offisielt medlem av Mew, men opptrer alltid med dem) ut. Med ham fikk jeg slått av en litt lengre prat, og han viste seg å være en skikkelig festlig og grei type med god humor. Sånt kan jeg like! Bilde ble det såklart også:

OG SÅ. Vokalist og låtskriver Jonas, naturligvis. Det var helt fantastisk, for jeg traff ham jo to ganger i 2012 i forbindelse med Apparatjik-konserter her i Oslo. Den ene gangen i september, den andre i desember. Da jeg traff ham i desember 2012, sa han at han husket meg fra sist gang, noe som i grunn ikke var så rart, i og med at det var så kort tid siden sist jeg hilste på. I desembermøtet fikk jeg forøvrig gitt ham en slags julegave også, forresten! Uansett. Jeg har jo endret meg en del siden 2012, og forventet på ingen måte å bli gjenkjent. Gleden var derfor ekstrem da jeg smilte mot ham idet han kom ut, ga ham en klem og sa «du husker meg sikkert ikke», hvorpå han svarer kjapt at «jo, du hadde briller og rødt hår, sant? Og så ga du meg en fin presang». Gjett om mitt fangirl-hjerte gjorde et megahopp! Utrolig koselig!! Han takket for presangen han fikk den gang da, og jeg gratulerte med en fantastisk konsert, takket for flotte nye sanger og spurte litt om diverse jeg lurte på angående konserter framover og sånt. Vi ble faktisk stående å småprate en liten stund, som gamle kjente, og det var helt fantastisk koselig. Bildeeee!:

Vi fikk klemt hverandre adjø, smilt og vinket, og jeg kunne ikke annet enn å glise fra øre til øre. Mitt store idol gjennom 11 år. Iiih!:

Ane var knallfornøyd og gira etter sin første Mew-konsert, og det var så flott å dele denne opplevelsen med henne! Tenk at jeg hadde min beste venninne med på den beste konsertopplevelsen jeg har hatt med mitt absolutte favorittband, fikk hilse på OG prate med alle bandmedlemmene, ble gjenkjent av mitt store idol (#stalkergirl much, haha!), og alt dette på en og samme kveld!?! Det er for godt til å være sant, rett og slett. Jeg svever fortsatt. HURRA!!!: