MINSTEMANN-SYNDROMET

Sommeren i Trondheim er noe sykt lureri, ass. I går var jeg i byen med Rebekka og shoppet litt, og tok på meg bukse med cardigan over. Jeg trodde jeg skulle dø av svette! Altså, så klart tar man på seg bukse når himmelen ser ut som skal falle over meg å sluke meg i et svart hull?? Hvordan kunne jeg vite at det liksom var styggvarmt ute??

I dag er det sommer og sol - og litt regn, da! Men dagen i dag har vært god, jeg tok en laaang og treig morgen før jeg dro på et møte hvor vi dro videre på en utstilling. Nå er jeg hjemme og skal snart ha noe som sikkert blir årets siste grill-middag. Også skal jeg kose med Otto og Melis, godt å se begge sussebassene mine. Etter både Melis og Otto kom til verden har jeg merket noe sykt på det minstemann-syndromet. Merker jeg trenger noen som er mindre enn meg å kose med - og bestemme over >:-) Noen som kjenner seg igjen?