Jeg anklager

Jeg anklager
Publisert: 8. mars 2012 - 22:40, Morgenbladet
KRONIKK Rune Berglund Steen


Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at Abdulkarim Hossain ble torturert i Syria etter tvangsretur fra Norge, at han ble kledd naken, hengt opp ned i tre dager og slått med balltre.


Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at 19 år gamle Rahim Rostami, som kom til Norge da han ennå var et barn, ble tvangssendt rett inn i et iransk fengsel.


Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at livet til Yemane Teferi fortsetter å renne bort etter at han har levd i eksil i over 30 år og på asylmottak i 22 år.


Jeg anklager regjeringen for ikke engang å prøve å forstå hva «frykt» betyr – den frykten som har holdt ham unna det helvetet av krig og undertrykkelse som har vært hans hjemland Eritrea i flere tiår.


Jeg anklager regjeringen for å tro at asylsøkeren som ble funnet død i Hersjøen sist vår etter å ha flyktet fra utlendingsinternatet på Trandum, ikke sier noe av betydning om vårt samfunn, at hans frykt og hans desperate flukt ikke vedkommer oss.


Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at familier splittes, at barn holdes fra sine foreldre, ektefeller fra sine ektefeller.


Jeg anklager regjeringen for at hver gang den utsetter en løsning for lengeværende barn, gjør den barn vondt.


Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om at mennesker går til grunne i gatene våre.


Jeg anklager regjeringen for ikke å bry seg om 25-åringen som har levd på gaten i Oslo i mer enn tre år fordi det er bedre enn et fengsel i Etiopia.


Jeg anklager regjeringen for at når jeg advarer om at han en dag vil bli funnet død i et portrom eller under en bro hvis ingen gjør noe, kommer ikke regjeringen til å gjøre noe.


Jeg anklager regjeringen for å lukke øynene for den papirløse etiopiske moren som selger seg for å kunne ta seg av sine barn.


Jeg anklager regjeringen for, i møtet med menneskelig sårbarhet, å sette hardt mot hardt.


Jeg anklager regjeringen for å betale penger til det etiopiske diktaturet og for å samarbeide med diktaturets sikkerhetstjeneste for å kvitte seg med en håndfull medmennesker som ikke har gjort noen fortred.


Jeg anklager regjeringen for at de, uten å mukke, ville ha inngått tilsvarende returavtaler med Franco og Mussolini.


Jeg anklager regjeringen for å sende palestinere tilbake til en okkupasjon uten utgang, for å bidra til å håndheve fengselet som er så mange palestineres liv.


Jeg anklager regjeringen for å ha etablert en asylpolitikk hvor palestinere som er blitt torturert til bevisstløshet av Hamas, får blankt avslag og reklamemateriell for frivillig retur.


Jeg anklager regjeringen for å tenke at Garolin og sønnens død er fullt og helt Garolins ansvar, som om alle vi andre – samfunnet omkring – overhodet ikke finnes.


Jeg anklager oss alle for å leve videre som om de aldri engang hadde vært iblant oss.


Jeg anklager regjeringen for å ha mistet både hjertet og hodet i asylpolitikken.


Jeg anklager regjeringen for å være, dypest sett, en mann uten egenskaper.


Jeg anklager regjeringen for å se de 1001 grunnene til å være streng, men ikke de 1001 grunnene til å være rettferdig.


Jeg anklager regjeringen for ikke å forstå at å være streng mot mennesker som har mistet alt, ikke er å være rettferdig.


Jeg anklager regjeringen for ikke å forstå at urettferdighet alltid skapes akkurat slik den skapes her i Norge.


Jeg anklager regjeringen for å tåle så inderlig vel.


Jeg anklager regjeringen for å representere det rikeste av folk i det rikeste av land i den fredeligste av tider på et vis som gjør oss til det mest stakkarslige av folk.

Rune Berglund Steen
Forfatter og kommunikasjonsansvarlig
ved Antirasistisk Senter