Egentlig så ser jeg på meg selv som en blid person. Jeg prøver bestandig å se det positive i både situasjoner og folk. Always look at the bright side used to be my motto. Men nå derimot, aner jeg ikke hva som skjer. Men i den siste tiden så skal det utrolig lite til før jeg blir skikkelig sinna/irritert at jeg får vondt i hodet og får lyst til å gråte. Haha, det er skikkelig ille av og til altså. Jeg kan hisse meg sånn opp av de rareste grunner, som jeg før kanskje ikke ville brydd meg om en gang.
Punkt nummer 1 på lista er røykere. Ååh, gurimalla som jeg misliker røykere som utsetter meg for passiv røyking eller den illebefinnende lukten som de sprer omkring seg. Jeg aboslutt hater røyk. Rett og slett, tror ikke det finnes noe bedre adjektiv for å beskrive min avsky. Uansett, om en person velger å røyke så kan ikke jeg gjøre så mye med det. Vil han/hun utsette seg for de farlige kjemikaliene som finnes i røyken og øke riskoen for lungekreft, KOLS, hjertekar-sykdom, hjerneslag, kreft i spiserøret, blærekreft, svelg og strupekreft, kreft i magesekken, livmorhalskreft and the list goes on, så er ikke det mitt problem.
Føler dette innlegget har blitt alt for langt allerede, så jeg tror det holder for i dag. Finnes enda flere ting som irriterer meg da (som personer som kjøper fake klær og vesker - ååh, hva er gøy med å ha en ekte Louis Vuitton veske når hvem som helst kan gå på nettet og kjøpe en kopi til noen hundrelaper? Overfladisk eller ei, jeg liker å kjøpe fine/dyre ting for at det skal være noe ikke alle andre har - og hva med den dumme bussen som bestandig er forsinket og er stappfulle med mennesker. Man skulle tro AtB kunne sette opp flere busser i rushtrafikken for å unngå dette!) Hehe, jaja. Det skal ikke være lett av og til altså. Jeg får heller prøve å fokusere på det som gjør meg glad enn og irritere meg over alt og ingenting. På onsdag skal jeg flytte inn i ny leilighet - det blir staas! ♥