På andre siden av Atlanterhavet
Dominikansk tid: 01:39
HEI!
Plutselig begynner det å nærme seg slutten av august, og jeg ser at mitt siste blogginnlegg var i mai. Hva skjedde denne gang da. Hva slags tåpelig unnskyldning skal hun bruke nå da, tenker dere. Livet mitt har fått en liten helomvending, både på godt og vondt. Veldig mye har skjedd, avgjørelser har blitt tatt, og det hele endte med at jeg 8. august satt meg på flyet i retning mot Cabarete/Den Dominikanske Republikk. Dere lesere har gått glipp av "mye", men jeg skal være ærlig med dere uten å gå inn på detaljer - kanskje det kommer litt senere, men jeg lover ingenting jeg ikke vet om jeg kan holde - men kort fortalt er det utrolig vanskelig å drive en aktiv blogg når man ikke har det helt bra med seg selv. Sånn er det bare, selv om jeg kanskje skylder mange av dere som har fulgt meg i mange år en ordentlig forklaring.. Jeg har hatt store bekymringer som har gjort meg helt psykisk utmattet, og det har vært mange dager jeg har gått rundt med hovne øyne på grunn av tårer dagen før. Noe mer inn på det ønsker jeg ikke å gå, men det viktigste er at jeg har det veldig bra nå. Om det er fordi jeg lever i en slags "boble" her nede, hvor alt av bekymringer ligger hjemme i Norge, er det en stor sannsynlighet for. Men jeg føler på mange måter at jeg har fått en ny gnist av livsmotivasjon. Det dumme er bare at alle bekymringene angår ikke bare meg personlig, men dessverre er det slik at noen ganger må man ta vare på seg selv i første rekke.
Dere som følger meg på instagram vet allerede hvorfor jeg befinner meg på andre siden av Atlanterhavet, men for dere som ikke vet det så er det fordi jeg skal gå på skole her i 3 måneder for å ta opp fag fra videregående. Jeg skal fortelle mye mer utfyllende om det senere i et eget innlegg når jeg er kommet enda bedre inn i systemet, sånn at jeg vet om det kan anbefales videre eller ikke. Enn så lenge stortrives jeg både i Cabarate, med skoleopplegget, lærerne og alle de andre studentene som er her.
Der ser dere hvor jeg er. Tok bildet av kartet på flyet som vi tok fra Frankfurt (flyet på kartet er feil vei fordi det måtte snu for å lande, haha).
Jeg har vært i Cabarete i allerede 12 dager, men det har vært et evig stress (og mye kos også, selvfølgelig) siden jeg kom. Flytting hit og dit, tilpasning både tids- og skolemessig, og lite søvn. Jeg bor med 5 andre, og vi flyttet inn i leiligheten vi skal bo i resten av oppholdet først av i går, så nå begynner endelig "hverdagen" å gå seg til. Da har jeg mer tid til å slappe av, så bloggen skal også få være med på mitt nye liv her nede. Jeg har allerede rukket og opplevd en del og mye av det har jeg fotografert også, så masse bilder kommer også etterhvert. Dette er en såkalt "once in a lifetime experience" som jeg gleder meg til å dele med alle dere hjemme. Vi ligger 6 timer bak dere, så klokken er altså 01:28 her nå. Det betyr at det er sovetid for meg så snart dette er publisert.
Hils på den nye familien/samboerne mine! Edwin, Herman, Thor Martin, Henning og Synne.
En svett hei fra meg! Fyfader så man svetter her nede, det er så høy luftfuktighet at dusjing er helt bortkastet. GOD NATT <3
