Hva tjener jeg?

Jeg hadde nettopp VGTV hjemme hos meg for å snakke om skattelistene som snart kommer ut, og hvert år rister jeg like mye på hodet og tenker hvor idiotisk det er av norge å ha skattelistene offentlig. Er det noe jeg virkelig hater å snakke om, så er det økonomi - omså det gjelder meg, Justin Bieber sin eller hushjelpen. Jeg har alltid hatt en stor medfølelse og empati for de som sliter økonomisk i hverdagen, og vet selv hvor utrolig ubehagelig det kan være når man er den eneste i vennegjengen som ikke har råd til å dra ut i helgene eller kjøpe seg de kuleste klærne. Da jeg gikk på videregående var det nesten en greie at hvert år når skattelistene kom ut var det så og si høytlesning i kantina. "Moren og Faren til Ola Nordmann tjener 60 000 i mnd, mens faren til Anna tjener bare 10 000". Det er kvalmt. Det får meg virkelig til å lure på hva formålet med skattelistene er overhode. . Har noen et godt svar? Hvorfor skal man bry seg om hva andre tjener?

Jeg har vært veldig heldig og alltid hatt et fint liv, men pengepresset starter faktsik utrolig tidlig, allerede på barneskolen kan jeg huske å ha kjent på den ekle følelsen av å ikke passe inn, kun fordi jeg ikke hadde de kuleste lekene. Jeg husker jeg satt alene friminutt eller friminutt fordi jeg ikke hadde såkalte "månesko" som de kule jentene i klassen hadde, og da jeg ikke fikk baby-born før det ble ukult, så var jeg også ukul. Da var jeg 7 år gammel. Det blir ikke akkurat lettere med årene, og jeg har aldri snakket om penger på bloggen av en veldig enkel grunn - det finnes jenter og gutter som leser min blogg som det siste de gjør før de legger seg om kveldene, skal jeg da slenge masse dyre ting i ansiktene deres, når de muligens ligger deg og har angst fordi de ikke har råd til vintrejakke eller nye sko fra året før?

Folk tror det er greit å spørre meg "hvor mye tjener du?" første gang de møter meg. Da spør jeg alltid tilbake "hvor mye tjener du?". Veldig, veldig få ønsker å svare på dette. Så hvorfor jeg skal være et unntak skjønner jeg ikke. Jeg sitter enda som et stort spørsmålstegn og lurer på hvorfor økonomien til naboen din skal være viktig for deg. Okei, så tjener han en halv million mer eller mindre enn deg i året. Og så? Hva skjer nå? Om så jeg tjente 10 millioner i året, 100 000 eller 10 000 - det er ikke noen sin sak.

Jeg ser så utrolig tydelige kontraster her i oslo på hvordan mennesker behandler deg etter hva du har. Her om dagen var jeg inne på ICON, en ganske dyr butikk på frogner. Jeg ble behandlet som en liten prinsesse. Hvorfor? Fordi jeg hadde på meg dyre klær og en dyr veske. Jeg har vært der tidligere, en gang hadde jeg faktisk på meg treningsklær, og da ble jeg sett på som en idiot og sendt rett bort til salgsvarene. Når jeg da kjøpte meg noe dyrt der ble dama bak disken utrolig ydmyk og behandlet meg brått annerledes igjen. Da får jeg lyst til å spytte noen i ansiktet. Jeg kjenner gutter som har fin bil, men ikke mobil - fordi de ikke har råd til å betale regningene sine hver måned. Men alle pengene de får inn bruker de på dyre klokker, vesker og en fin bil slik at de kan legge ut kule bilder på instagram og late som om de lever det feeete livet når de egentlig har hverken jobb eller egen leilighet. Eller mobil, haha. Jeg har også sett mennesker legge ut bilder av andre menneskers dyre plagg, for å late som om det er deres egne. Kanskje man skal bruke energien sin på å få en jobb, tjene egne penger, slutte å søke på andre på skattelistene og heller være et godt menneske, tenker jeg.

Så. Har dere tenkt å sjekke skattelistene? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvem søker dere eventuelt opp? Er veldig interessert i å høre om dette!