er jeg plus-size?

Etter bildene av meg i bikini fikk jeg utrolig mange fine kommentarer, men innimellom ploppet det opp noen som gikk på størrelsen min. Altså, at jeg ser feit ut, og at jeg er plus-size, har gått masse opp i vekt. . Jeg vet jo selv at dette ikke er sant, jeg er en liten jente med en slank kropp og har heller ikke særlige komplekser for kroppen min. Jeg har vært veldig heldig, og det vet jeg! Som sagt er ikke dette kommentarer som treffer meg noe særlig, men når jeg leser igjennom kommentarfeltet mitt kan jeg ikke noe for at jeg reagerer likevel. Ikke på vegne av meg selv, men på vegne av alle jenter som sitter der ute og kanskje leser akkurat de samme kommentarene som jeg får. De leser at jeg blir kalt feit, og at jeg blir kalt stygg. Kanskje veier de mer enn meg, kanskje de ser opp til meg, men så ser de hvordan jeg blir rakket ned på - kanskje usikkerheten deres vokser enda sterkere da. Jeg blir kalt plus-size, og jeg er TYNN! Hva slags internettsamfunn er det, da? Om jeg var en fashionmodell, så hadde jeg nok vært plus-size, ja. Men jeg er ikke det, jeg er omså "fhm-chubby" og trives veldig godt akkurat der.

Man skal gjøre det som gjør en selv glad - jeg personlig blir ikke glad av å trene eller å spise sunt. Om jeg skal på trening gruer jeg meg gjerne flere dager i forveien, jeg har det veldig kjipt mens jeg er der - ikke fordi det er tungt, men fordi det er kjedelig og jeg føler meg utilpass. Jeg liker ikke sunn mat generelt, og sliter veldig om jeg ikke føler jeg kan kose meg som jeg vil. Jeg klarer heller ikke å "bare" kose meg i helgene. Jeg synes kroppen min er fin, om jeg øker med 10 kg, så får det bare være. Fordi jeg trives så godt med livet mitt og er mer opptatt av å kose meg enn å løpe på en tredemølle og telle kalorier. Men, jeg kjenner så klart flere som elsker å trene, som er sunne og som ikke kunne ha tenkt seg et liv uten. Pappa, for eksempel. Og det er jo også fantastisk! Om han vil stå opp klokken 06 hver morgen for å løpe seg en tur før jobb, så er det bra for han, og om jeg vil sove hele dagen og spise dumle som mitt første måltid, så er det også greit - fordi det er MIN kropp. Tren om du vil, la være om du vil, spring rundt i bikini som du vil.

Jeg kommer til å fortsette å posere i bikini uansett hvor slapp jeg er i kroppen, og siden jeg vet noen kommer til å dra fram dette - kjæresten min synes også det er HELT ok. Etter 50kgsinnlegget (som nok en gang ikke var skrevet av han) er det akkurat som om et ekstra press har vokst på meg, jeg får kommentarer "ah du er for feit for kjæresten din" mens han påpeker hver dag hvor deilig og fin han synes jeg er. Jeg får absolutt ingen press på hjemmefronten, og jeg hadde heller aldri akseptert å være med noen jeg ikke slappet av rundt.

Om jeg hadde fått slike kommentarer for et par år siden ville jeg ha blitt hysterisk og tenkt at jeg måtte slanke meg, jeg har hatt perioder hvor jeg kun spiste tørt knekkebrød og drakk vann men slik skal jeg aldri bli igjen. Det er mye mulig at jeg er et dårlig forbilde fordi jeg rett og slett hater å trene, jeg klarer å presse meg selv til et par squats hver morgne og kveld men det er ca der min harde trening stopper også, haha. Så, plus-size eller ikke - jeg er glad, og det er hva som betyr noe.