Flått og flåttbårne sykdommer
I mars var jeg på foredrag om flått og flåttbårne sykdommer, biologi og vektorsystemer med Tore Skarphagen. Jeg tok endel notater som jeg ville dele med dere. Det tok bare litt tid før jeg fikk ferdigstilt innlegget. Dette er ett nyttig innlegg for dere med og uten hund.
Flåtten er en midd som igjen er en underart i edderkoppfamilien. Det finnes totalt 800 arter, kun 11 av dem finnes i Norge og 5 av dem igjen går på pattedyr.
Flåtten har ikke noe hode, men en munn som er festet på kroppen. Munnen har mothaker og skarpe tenner/egger som borrer seg gjennom huden. Flåtten skiller også ut ett sekret som virker som lim. Dette i tillegg til mothaken gjør at flåtten får ett godt feste. Flåtten har ingen øyne, men sanser bevegelse, co2, berøring og luftfuktighet.
Dette går i sirkel og det er som det meste annet. Hva kom først, høna eller egget…. En flått legger ett sted mellom 2 og 3000 egg, dette skjer heldigvis kun en gang i livet dems. Når eggene blir klekket kommer det ut larver. Disse er ca 1 mm store og har 3 bein på hver side. Larvene biter ikke på mennesker med mindre den finner veldig tynn hud. Vanlige vertsdyr er små dyr som feks mus og ekorn. Larven spiser en gang i ca en uke. Det er i dette stadiet flåtten henter smitten, og smitten kommer i de fleste tilfeller fra rotter og mus. Flåtten tåler kulde helt ned i -10 grader og bruker ca ett år på å bli nymfe som er neste stadie. Dette skjer gjerne over vinteren mens den ligger i dvale.
Nymfen (år 2) er sort og har nå fått fire bein på hver side. Det er i dette stadiet det bestemmes om flåtten til slutt skal bli en ho eller han. Nymfen spiser på litt større dyr enn larven. Typiske vertsdyr er hare, kanin og kan også suge blod på mennesker om huden er veldig tynn. Nymfen spiser blod hos vertsdyret i ca en uke før den faller av akkurat slik som larven.
I år tre har nymfen forvandlet seg til voksen flått. Den voksne flåtten blir enten en hann eller hun. Hann flåtten spiser ikke, det eneste den gjør er å finne hunner og parre seg. Hunnen derimot jakter etter mat. Den finner seg ett vertsdyr, suger seg full for så å falle av. Når den treffer bakken graver den seg ned for å klekke eggene den bærer på. Den må ned i strøet for å legge eggene, er det nedtrampet får den det ikke til. Den kan klekke eggene siden på en radius på ett par meter. Dette skjer før vinteren.
Biotop
Flåtten kan ikke drikke men er avhengig av luftfuktighet for å unngå væsketap slik at den overlever. Det ideelle er luftfuktighet på over 60%.
En våt sommer er veldig ideelt for flåtten, da lever den høyt på gresstrå og busker. Har vi en tørr sommer derimot trekker den ned for å ikke å dø av dehydrering.
De mest ideelle forholdene for flåtten er bekkefar, myrlendte områder, områder nært åpent vann, tett vegetasjon og skyggefulle steder.
Klimatiske forhold
Kulde – flåtten tåler å fryses ned, men ikke under minus 10 grader. Bar frost kan ta knekken på flåtten, men milde vintre med mange svingninger og mye snø er derimot ikke truende for flåtten.
Varme – flåtten er ikke følsom for varmesvingninger og er aktiv helt ned til frysepunktet.
Tørke – dette tåler ikke flåtten, da dør den. En uke, 14 dager kan være nok til å ta knekken på den.
Fuktighet – det mest ideelle for flåtten.
Flåtten sitter gjerne høyt på stråene og venter på forbipasserende vertsdyr.
Så hvordan kan man unngå å få flåtten på seg (gjelder både hund og mennesker)?
– velge terreng der flåtten er mindre sannsynlig å finne.
– velge tett påkledning.
– bruke repellenter (sprøytemidler).
– kroppsinspeksjon etter turen (det er tidsnok å finne eventuelle flått første døgnet).
Repellenter til hund:
– scalibor halsbånd virker bra og kan brukes en hel sesong
– exspot er dråper som dryppes på huden. Må fornye behandling hver 4-6 uke.
– frontline, samme type som expot.
– autan family flåttspray, egentlig for mennesker.
– hop off – kosttilskudd
– myggmiddel
– lusespray (permetrin)
– kosttilskudd
– naturmidler som kan gnis på hud og pels (eks, reinfann, malurt, lavendel)
Flåttbårne sykdommer
Lyme borreliose (bakterie), både mennesker og hund kan få denne. Det ble rapportert 273 tilfeller i 2009. Tegn på borrelia kan være utslett rundt bittstedet 3 dager til 4 uker etter bitt. Nedsatt allmenntilstand. Leddplager, med smerter eventuelt hevelser, rødme og varme over leddene. Muskelsmerter. Utslett i ett stort område. Hjernehinne betennelse. Halvsidig ansiktslammelse. Betennelse i hjerteposen, hjertemuskelen eller ledd. Man utelukker smitte ved å ta en blodprøve. Er man utsatt for mye flått kan det være greit å ta en test hver høst. Behandling er antibiotika (det er ikke likegyldig hvilken antibiotika som brukes. Anbefales å bruke doksisyklin og en til) dette gjelder både hund og mennesker.
Skogflått encefalitt (TBE – virus) går på menneske. Ble registrert 44 sikre tilfeller i 1999. Symptomer i første fase er gjerne feber, hodepine muskelsmerter i inntill en ukes tid. Etter feberfritt intervall på ca en uke følger hos 30% symptomer på hjernehinnebetennelse.
Anaplasmose (bakterie), smitter til hund, katt, hest, ku og sau. Det har i sjeldne tilfeller blitt smittet til mennesker. Merkes som influensa symptomer, behandles med antibiotika.
Tularemi eller harepest (francisella tularensis bakterien) er også påvist å kunne smitte ved flåttbitt.
Blodpiss (piroplasmose babesiose), denne smitter hovedsaklig på storfe, men kan også være farlig for mennesker uten milt.
Sannsynligheten for å bli smittet om flåtten har smitten i seg
1 dag: tilnærmet 0%
2 dag: 10-15% økning
3 dag: ytterligere 10-15% økning
4 dag: ytterligere enda10-15% økning
5-7 dag: er flåtten smittebærer er det garantert smitte
30% av flåtten på landsbasis er smittebærere. Noen steder større prosent enn andre.
Flåtten trenger vertsdyr for å overleve. Så hvorfor lever flåtten? Den er faktisk ett av de viktigste individene i naturen for å fjerne svake dyr. De svake dyrene vil dø av blodmangel. Feks rådyr, elg og hjort.
Det finnes mer informasjon på Fokehelsa sine sider. De har en pasient brosjyre, fakta om flått og flåttoverførte infeksjoner. Boots apotekene har også en liten informasjonsfolder. Har også tidligere skrevet om flåtten her
Mira fikk påvist Borrelia her i våres ved at jeg tok en test for «morroskyld». Etter utvidet blodprøve viste det seg at kroppen hennes har opparbeidet seg antistoffer og bekjempet bakterien på egenhånd. Hun kan ha hatt smitten i mange år. Det vil likevel ikke bety at hun ikke kan bli smittet på nytt. Så vi bruker expot fra frosten er gått til frosten på nytt kommer utpå høsten. Så prøv deg frem og finn ut hva som fungerer best.
Hva du enn gjør ikke klem på flåtten slik at giften blir sprøytet inn i huden.
Ønsker alle en flåttfri sommer:-)
