Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean

// Jeg har fått leseutdraget gratis fra Gresvik Forlag,
men på eget initsiativ valgt å skrive om det. //

For noen dager siden fikk jeg tilsendt et leseutdrag, de fem første kapitlene, av «Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean». Emo-Elliken er en krimserie for ungdom, skrevet av Tiger Garté og den første boken i serien gis ut den 12. september på Gresvik Forlag.

Jeg er veldig fan av hvordan Tiger Garté bruker teknisk skrift, han skriver hele kapitler i kursiv. Det blir så tydelig at disse kursivkapitlene henger sammen og har en parallell historie til hva som hender i de andre kapitlene. Kursivkapitlene nummereres ikke, i motsetning til de andre kapitlene, men det oppleves så ryddig. For ikke bare gjennom ordenes betydning, men også gjennom det visuelle uttrykket, blir de ulike historiene klarere. At kursiv også brukes for å fremheve enkeltmeninger i teksten gjør at jeg blir ekstra oppmerksom på hva som står akkurat der.

«Emo-Elliken og jakten på Johnny Dean» starter med et unummerert kapittel - i kursiv. Den kjente popstjernen Johnny Dean befinner seg et sted han ikke har valgt å være selv.., umiddelbart er jeg med i historien og drivet i fortellingen tar meg videre.

I det neste kapittelet (KAPITTEL 1) presenteres hovedkarakteren Emo-Elliken, som er ei femten år gammel jente som er rimelig dritt lei det meste. Hun tester ut grenser og s t r e k k e r grenser, og synes foreldrene og lillebroren er noen av de teiteste som finnes. Bestefar derimot - han er en stor helt. Jeg liker Emo-Elliken godt og synes hun dekker mange aspekter ved det å være ungdom.

Noe jeg ikke liker så godt er hvordan andre karakterer blir for like virkeligheten. En liten touch av likhet trekker en bare på smilebåndet av. Derimot blir hotellgründer Francis Sværdalen - som er en middelaldrende fyr, liten av vekst med mye treningsstudiomuskler, er opptatt av å ha en grønn profil og er gift med en «altfor perfekt, høy blondine» - for lik Stordalen. For meg blir det et forstyrrende element. Det er helt tydelig at forfatteren vil få oss til å tenke på Stordalen, men er det heldig? Jeg ønsker å bli kjent med karakterene i boken - uten å bli forstyrret av min egen kjennskap til virkelighetsvarianten av karakteren.… Selv om jeg er av en eldre generasjon enn målgruppen for boken - og de yngre kanskje ikke har et så gjenkjennende «forhold» til denne hotellgründeren, så tror jeg kanskje de trekker de samme parallellene mellom Johnny Dean og hans virkelighetskarakter - en annen kjent popstjerne... En som også ble kjent via YouTube og gjestet Oslo for ikke så lenge siden... hvor gærne småjenter føyk rund og det hele ble et gedigent kaos...

At boka er tidsaktuell med bruk av de aktuelle medier og duppeditter dagens ungdom bruker synes jeg er et smart trekk. Alle de herlige slang-uttrykkene som Emo-Elliken bruker hviner jeg storveies av, og at det brukes a-endelser gjør det enda tydeligere hvor vi geografisk befinner oss - på Oslos østkant, nær Akerselva. Historien veksler og den er spennende, hovedpersonen er smart og litt gæren, hun er nysgjerrig og har skikkelig trøkk, og nærmest ramler opp i situasjoner som tar henne med på nye eventyr. Den er lettlest, men på ingen måte barnslig!

Jeg gleder meg til boken gis ut - slik at jeg får lest hele historien om Emo-Elliken, popstjerna Johnny Dean - for ikke å snakke om hotellgründeren Stordalen, nei jeg mener Sværdalen