Ain't No Love (In This City No More)

Da 2013 nærma seg slutten, tenkte jeg at det var på tide å komme seg ut av Cuero-vakuumet mitt. Tenkte jeg at det ikke ville skade å bruka tida mi på annen musikk, for El Cuero erobra 2013, og dét til tross for at jeg så Springsteen to ganger, noe jeg fysisk kjente på kroppen lenge etterpå. Men dem gir seg ikke og det er jeg glad for. For "Ain't No Love (In This City No More), som kom ut i dag og som skal være låta deres i Melodi Grand Prix, er alt jeg kunne bedt om. Det er rock & roll, men med akkurat nok melankoli som får meg til å tenke på tomme gater midt på natta og gatelysa som holder deg våken. Får meg til å ville fylle disse gatene med musikken, male den utover, skrive budskapet på nakne vegger. Det er ei låt som holder oss sultne. Ei låt som nekter å la føttene stå stille. Samtidig som det er ei låt som gjør akkurat passe vondt. Refrenget (åh refrenget) gjør akkurat passe vondt, og det er så viktig for det er sånn det skal være.

Jeg er sjukt fornøyd. Og sjukt gira. Jeg trur jeg kommer til å overleve februar også.