Vi satt for dypt i det

Jeg har soundtracket for våren og en gang sa jeg til meg sjøl at om jeg bare holdt hodet klart og hjertet jævlig kaldt, så ville det gå bra. En gang var jeg atten år og hadde høylytte drømmer. Det er mer stillhet nå og jeg tenker at kanskje er det like greit. I ettertid har jeg jo uansett vært her. Teller det kanskje ikke for noe.