GRAVID FOTOGRAFERING: DEL 2
På lørdag var vi i studio og tok gravidbilder av 2. trimester. Vi var og tok bilder der når jeg var 3 måneder på vei, nå er jeg 6 måneder på vei, og neste gang blir da rett før termin 9 måneder på vei. Veldig koselig å se fremgangen på den måten. Jeg tok utrolig lite bilder av magen min når jeg var gravid med Michelle, og det er noe av det jeg angrer mest på med hele svangerskapet. Derfor har jeg lovet meg selv å ta tusenvis av bilder denne graviditeten, og det er jeg godt igang med, haha. Denne gangen var Michelle med i studio å tok bildene. Så det ble derfor veldig mange søte mor/barn bilder. Jeg er utrolig fornøyd med bildene, og synes de ble supersøte!
Det er så deilig å faktisk kunne være stolt over gravidmagen. I stedet for å gå rundt å skjule den med store klær- og for meg selv. I graviditeten med Michelle var det en stor skam å være gravid. Jeg var jo bare 14 år. Jeg var mindre moden selv, og ante ingenting om den kommende morsrollen. I tillegg til alt som gjorde det vanskelig for meg å være stolt over magen. Blikk, folk som snakket, rykter. Off jeg er så glad for at den tiden er over. Jeg er fremdeles veldig ung. Og når jeg sier jeg er 18 år og gravid, får jo folk enda et sjokk over det, haha. Men den største forskjellen nå, er at jeg vet hvor fantastisk det kommer til å bli. Jeg vet hva som kommer. Jeg skal bli mamma til en liten prins som kommer til å være et lite mirakel akkurat som Michelle.
De siste fire årene etter jeg ble gravid med Michelle har jeg lært utrolig mye. Jeg har lært meg å ikke bry meg så mye om hva andre folk tenker og mener. Jeg har lært meg at mitt liv, ikke påvirker noen andre enn de som står meg nærest. Hva folk rundt over hele verden tenker om meg, har jo ingenting å si så lenge jeg selv er lykkelig og har det bra med de valgene jeg selv tar. Det kom som et stort sjokk å finne ut at jeg var gravid når jeg var 14 år, og det var et like stort sjokk å finne det ut for et halvt år siden. Jeg mener på mange måter at alt skjer av sin egen grunn. De beste tingene i livet kommer som regel uventet, brått og med et stort sjokk.
Akkurat som mine to små diamanter. Michelle har vært det beste som har skjedd meg noen gang, og jeg har aldri vurdert tanken på om jeg hadde valgt anderledes når jeg sto der med det vanskeligste valget noen gang. Jeg kan ikke tenke tanken på hvordan livet mitt hadde vært om jeg tok abort i 2010. Livet mitt hadde ikke hatt noe mening. Og nå er jeg så geldig å få oppleve enda en liten gledespreder som snart kommer til verden. Gud, men jeg er heldig som har de to!
