it’s the most wonderful time of the year.

å, første advent! no gler eg meg sånn til jul at eg nesten ikkje orkar det meir. til å hogga tre, baka med familien min, lukta av gran, lange frukostar med mektig kakao, stryka juleduken, pynta juletre i det totale julekaoset som alltid oppstår lille julaftan, drikka vin med føtene på bordet og gi gåver som eg har tenkt så mykje på. og ikkje minst runda av eit år som har vore utfordrande, formande og fantastisk med klementinskåla godt planta ved sidan av meg i sofaen.

*translation:
i am so giddy for christmas i can hardly contain myself any longer. chopping down a tree, baking with the family, the smell of the tree, long breakfasts with heavy cocoa, decorating the christmas tree in the chaos that always ensues, drink wine with my feet on the table and give gifts that i’ve put so much thought into. and of course, rounding off a year that has been challenging, shaping and extraordinary with the bowl of clementines planted firmly at my side.