Graviditet og mammakroppen

Hvor mange kilo gikk du opp, hvordan ser magen din ut etter fødsel, hva med rumpa? Puppene?

Kvinner har alltid vært, og er mer enn noen gang opptatt av hvordan kroppen ser ut. Det er naturlig nok et ekstra stort fokus på det når man er gravid, og det virker ofte som at det er om å gjøre å gå igjennom 9 måneder med babybygging og en fødsel uten at det skal sette noe som helst spor.

Jeg var spent selv, på hvordan kroppen kom til å utvikle seg, når skulle jeg få mage og hvor stor skulle den bli, og hva med formen i etterkant? Det er klart at man håper at man slipper de største endringene som gjør at det er vanskelig å finne tilbake til seg selv igjen.

Jeg lot det ikke bli hovedfokus eller i det hele tatt noe jeg skulle ofre mye tid og energi på. Kanskje var det fordi jeg følte meg så heldig som ble gravid når jeg egentlig ikke kunne, eller så var det at jeg har – til tross for min fitnessbakgrunn – aldri latt utseendefokuset ta overhånd. Det er en del andre ting å bry seg om i denne prosessen for å si det mildt. Det jeg imidlertid synes var viktig var å opprettholde treningen og det gode kostholdet jeg hadde fra før på best mulig måte.

Idet man legger ut et bilde må man forvente reaksjoner, det er vel en av grunnene til at man legger ut bilder i sosiale medier. Nå er jeg riktignok uenig i at man må finne seg i stygg og meningsløs kritikk, men de vil komme uansett – det er alltid noen som ikke har lært seg normal folkeskikk på nett.
Hvordan noen ser ut kan ikke skade noen, det er ingen refleksjon på noen. Det er derfor ingen annen grunn til å la seg provosere med mindre det treffer en nerve vedrørende ens eget selvbilde – tenk litt over det.

Jeg la bevisst ut ingen magebilder uten klær under svangerskapet, og i hvert fall ingen like etter fødsel. Både fordi det er irrelevant når man står midt oppi det, og ikke minst fordi man er fryktelig sårbar rundt den tiden. For ikke å snakke om at vi fikk en baby med kolikk, og da rekker man knapt nok å spise om man ikke skal stå og ta bilder av seg selv.

Hvordan formen er under og etter en graviditet avhenger av så mange faktorer at det er helt meningsløst å sammenligne hverandre. De to største faktorene er i mine øyne flaks og egeninnsats. Noen kan ha skikkelig uflaks med arvelige faktorer, sykdom og vondter, mens andre har flaks og opplever få eller ingen plager. Noen velger å ikke legge mye arbeid i kosthold og trening, mens andre velger å fokusere mye på det. Og innimellom ytterpunktene er sekken enorm, og ingenting er rett eller galt.

Selv dette er individuelt, jeg synes det var flaks at bekkenløsningen ikke eskalerte, mens andre ville kanskje sett på det som uflaks at de i det hele tatt fikk det. Noen synes det er høy egeninnsats å la sjokoladen ligge, mens andre mener det er trening 6 dager i uka.

Vi må slutte å kritisere ytterpunktene. Jeg vet, det er så klisjé – «kan vi ikke alle være venner». Men, hvordan vi ser ut som gravid sier ikke noe om hvordan vi blir som mamma – og det er vel strengt tatt det viktigste.
Jeg er imidlertid helt for at man skal ha fokus på å holde seg sunn, sterk og frisk i en graviditet, både for seg selv og det nye lille livet som vokser. Hva nettopp det er, må man få lov til å finne ut av selv.

Jeg vurderte å vise alle månedene, men tok denne snarveien istedet.

Jeg var både heldig og uheldig i forhold til plager, egeninnsatsen varierte men holdt seg middels høy føler jeg. Det beste av alt, Mathias er frisk og sterk.

Alle kvinner gjør så godt de kan, og med tanke på alt vi må gjennomgå for å føre slekten videre; vi skal være stolte av oss selv!