Treingsfri, manglende trenings gnist og Crossfit open 2015

Hei hå! Etter en hel måned uten noen som helst trening hadde jeg på Tirsdag min første WOD, workout of the day. Det var på tide!

Jeg har flere perioder i året der jeg tar meg 2-3 uker med total treningsfri. Ingen tøy og bøy overhodet liksom. Da jeg restituerer jeg meg 100% og får en skikkelig mental pause fra treningslivet, og masse treningslyst til neste periode. Etter pausen er jeg ofte sterkere og ikke minst supergira for trening, og skipper bortover til gymmet ved første anledning etter pausen. På den måten blir jeg heller ikke lei av å trene. Denne gangen.. not so much.

Jeg hadde planlagt 2 uker med treningsfri, men uken før ble jeg smittet med en skikkelig hard influensa som limte meg til sofaen i over en uke. Etter dette var de 2 ukene med treningsfri egentlig velkommen slik at jeg kunne komme meg på beina igjen, men det ble en noe lengre pause enn planlagt. Aldri btw vært så influensasyk i hele mitt liv, enda jeg kom lettere ifra det enn typen sakkars. ^^

Uansett. Det ble totalt litt over 3 uker fri, men når jeg da egentlig var klar for å begynne på igjen, sånn tidsmessing, var ikke hodet og kroppen helt der. Jeg hadde utsatt treningsgjensynet noen ekstra dager fordi jeg rett og slett synes det var skikkelig tungt å begynne på igjen. Dette er skikkelig unormalt for meg å være. Tror aldri det har skjedd meg før. Jeg er veldig flink til å slappe av og legge treninga på hylla under disse treningsfrie periodene, men jeg er alltid super gira for å begynne igjen. Men altså ikke denne gangen.

Jeg tror en av grunnene var at jeg følte at jeg hadde tatt meg litt vann over hodet mht en konkurranse som skal holdes på gymmet. Jeg hadde, full av optimisme, styrke og mot, meldt meg på Crossfit Open* før jeg ble syk og hadde treningspausen. Akkurat da føltes det helt rett og jeg var gira, men nå føles hele Open en smule uoverkommelig.

*Crossfit open er 5 høvelig tøffe treningsøkter man gjør over 5 uker, der man kan poste resultatene sine på nett og sammenligne seg med andre crossfitere i hele verden. Du kan lese mer her.

Open begynner 26. februar, dvs Fredag, og jeg kan si at jeg for min del IKKE er klar. Jeg har uansett bestemt meg for å delta. Jeg har jo tross alt meldt meg på – og jeg elsker jo å trene. I stedet for å miste motet før jeg en gang har begynt, minner jeg meg på at det ikke handler om å være best for min del. Det er selvsagt at jeg ikke får noen palleplass. Come on, litt selv innsikt har man da. Jeg tror det er viktig å stille egoet til side, kjenne sine styrker og ikke minst svakheter.

Det er noen punkter man kan spørre seg selv etter en tøff treningsøkt eller konkurranse økt:.

• Er du stolt eller fornøyd med innsatsen din?
• Jobbet du så hardt som du klarte akkurat den dagen?
• Hadde du det gøy?

Om jeg kan svare ja på disse skal jeg si meg veldig godt fornøyd. Da har jeg jo gjort mitt beste. Det viktigste for min del er uansett den siste. Det skal være gøy. Joda, det skal suge litt også. Det blir tungt, både fysisk og mentalt, men alt i alt gøy.

Om man har litt tyngre perioder som jeg nå har er det viktig å ta frem grunnene til at man trener. Jeg trener fordi jeg elsker det. Hele spekteret: følelsen av mestring, endorfiner, høy puls, skuffelse, lettelse, svette, fremgang og glede. Følelsen av å være i live egentlig. Det er også noe med samholdet og motivasjonen med å trene sammen med andre med samme mål. Å mestre dagens WOD.

Har du hatt en slik periode der du ikke har hadd “treningsgnisten”? Om dere er interessert kan jeg blogge om de 5 øktene. Let me know! Jeg blir mest sannsynlig å mote meg opp til å gjøre dem.. ^^