STOLT OVER MEG SELV

Dem som kjenner meg og har vært nær meg det siste året vet at dette har vært ett ufattelig tungt, slitsomt og ganske trist år. Jeg har vært mye på sykehus, gjennom uendelig med undersøkelser, lagt på operasjonsbordet noen ganger og tilbragt mer tid på sykehuset enn på skolen.

Likevel, så har jeg fullført 2. året på videregående med glans, jeg har jobbet beinhardt i de "gode" periodene, og gjort mitt aller aller beste til en hver tid. Jeg er både stolt og kry, like før jul var det snakk om å slutte på skolen etter anbefaling fra legene; nå måtte jeg tenke på meg selv og helsen min.

Jeg var absolutt ikke enig, og trosset dem på alle punkter. Nå sitter jeg her å har sommerferie, en vell fortjent sommerferie før det er på'an igjen med skole i august.

Selvom året har vært tungt, slitsomt og trist har jeg alltid hatt personer rundt meg som bryr seg og har løftet meg opp når jeg har vært lengst nede. Jeg er også utrolig takknemlig for all hjelp og støtte jeg har fått fra folk jeg ikke hadde forventet det av.

Nå er jeg på vei opp igjen, og må bare lære meg å leve med smertene enn så lenge. Sterke smertestillende er min bestevenn på de værste dagene, og dette mener helsebergen at er helt greit. Helt greit at en 19 år gammel jente har gått på tramadol av og på i nærmere ett år, helt greit at en jente på 19 år ikke kan fungere som normalt fordi at hun får smerter, helt greit at foreldrene har måtte ta seg fri for å hjelpe til.

Nei, helsebergen har gitt opp meg, og jeg har gitt opp dem.

Det beste du kan gjøre er å smile til verden så smiler verden tilbake <3 ha en fin dag!