Er man syk så ER man syk....

Hvertfall jeg. Jeg er av den typen som aldri blir syk. Sikkert et mamma-gen eller noe. Her kan alle ligge strøkne rundt meg med allslags ulumskheter, mens jeg puslet og steller med dem. Men blir jeg syk? Nei! Nesten så det blir litt irriterende iblant. Jeg steller for alle, men når jeg ikke er syk er det jo ingen som steller og duller med meg... Ikke at jeg har så lyst å bli syk altså. Men hvem har vel ikke lyst å bli dullet med?

Sist jeg var skikkelig syk var i 2010. Ja ikke kreftsyk altså, det var jeg jo også da, men SYK syk. Rett etter strålebehandlingen reiste vi til Danmark og Tyskland, og der fikk jeg lungebetennelse, trodde jeg. Stemmen min forsvant helt og jeg hostet så jeg trodde lungene skulle vrenge seg. Vondt! På sykehuset mistenkte de strålelungebetennelse, som krever innleggelse over tid og en spesiell behandling. "Heldigvis" var det "bare" kraftig dobbelsidig bronkitt. Og etter en uke kunne jeg slutte å hviske. Plagsomt når alle hvisket tilbake til meg :)

Den siste uka som har vært har jeg vært syk igjen. Skikkelig influensa, etterfulgt av bihulebetennelse og omgangssyke. Skal det være så skal det være! Likegodt å bli ferdig med alt på en gang... Jeg har følt meg som et slakt, mildt sagt. Og bihulene og hosten henger i enda, men jeg er absolutt bedre hvertfall :) så nå skal jeg nyte helga, og satse på at jeg er fit for fight på mandag :) (Jeg har nemlig begynt med arbeidsutprøving for min restarbeidsevne. Så nå jobber jeg 3 timer 3 dager i uka. Deilig å komme seg ut i arbeid, mentalt sett, men kroppen min, særlig ryggen, er ikke helt enig med meg....)

Vel. Det var siste oppdatering om meg :) Ha en nydelig helg!