Den siste dagen…

På en måte…

I går var det den siste formiddagen jeg var alene hjemme i permisjonen. På forhånd kjentes det veldig vemodig. Jeg koser meg nemlig veldig de dagene jeg er hjemme alene med minsten. Mannen min jobber nemlig turnus, så i løpet av fire uker, jobber han rundt ni formiddager. De er litt mine.

På morningen i går, tenkte jeg nå har jeg seks timer. De siste helt egne seks timene i permisjonen. Hva vil du bruke de til?

Og dette spørsmålet penset meg rett inn på hva er godt for meg å gjøre?

Så dagen ble fylt med noen fine ting. Frokostkaffe hos en venninne. En rask og svett gåtur på fem kilometer i skogen. En skriveøkt. Kose og leke med babyen. Besøke et av jordens fineste mennesker, mammaen min.

Og knips, så var den siste egne formiddagen i permisjonen over. Vemodig og fint på samme tid. Er ikke mye i livet ofte slik, da?

♥C