Er kvalmt redd om dagen. Og kvalmt håpefull. Overlever på:
- Rutiner til typ alt jeg gjør hele tida (er det mulig å bli avhengig av rutiner eller)
- El Cuero live døgnet rundt på hybelen (og skiva blir bare bedre og bedre og jeg kan ikke vente med å få den på føkkings vinyl)
- Klassikerne i nordisk litteratur (sjøl om jeg skal skrive oppgave om Et dukkehjem og jeg suger på å skrive oppgaver, redd meg fra meg sjæl plis)
- Frisk luft klokka sju om morran (og det er mørkt ute og verden er så stille som om ingen puster)
- Å gå hjem og legge meg klokka ti om vi tilfeldigvis skulle sitte på pub og ta noen pils (men får jo ikke sove uansett for hjertet har vokst seg for stort mens lungene bare krymper og krymper)