vinden hvisker at over meg slipper kremfargede skyer regndråper lik konfetti og jeg kaster hodet bakover lar fargene drysse ned over meg lar dem kile huden før jeg styrker dem vekk som om de var en o...
hun er stillheten i ordene som ingen hører
jeg hører skritt i trappen i bygården og jeg titter ut alt jeg ser er etterklangen som beskjedent lister seg ut
fugleskremselet dekker omgivelsene dresser dem opp i sorte gevanter lik utarmede åkre og med armene hevet over hodet lar hun de siste fillene flakse gjennom luften lik kråkefjær skaper vanntro pust h...
med armene om seg selv balanserer hun på ustødig rekkverk beskyttet av vinduet ut mot skogen ser hun trærne avkledd i sin søken de er rekkverket bundet til henne men latteren flakser mot henne tar me...
brått husker jeg smulene og jeg plukker opp tankene som er tørt brød på benken hakket for tidlig er jeg på plass hos smulene fra i går du titter på meg fra din kant av rommet og med usannsynlig...
i florlett kjole var hun smykkeskrinets ballerina øyeblikket var den utålmodig dansepartneren utenfor henne selv med da lokket lukket seg stanset piruettene melodien skrinets dunkle belysning skjulte...
sjakkspillet står i remis og vi er søvnløse netter i snøtildekt landskap
hjerterytmen får 80 – tallsminnene til å strømme ut av høytalerne og verden spoles tilbake til start til følelsene som bevegde seg i takt med synthtonene til den gangen da jeg lo mens jeg gråt
Skolehverdagen Jeg snakker og spør, tegner strekmennesker og skriver løs på tavla, mens jeg vifter med armer og bein. Jeg er en lærer blant mange, som via varierte metoder og opplegg forsøker å motiv...
barndommens minner har lagt seg som en skreddersydd jakke om barnet på innsiden barnet følger etter deg ut i lyset og inn igjen alltid med jakken på den lille sitter ofte ved skrivebordet skriver vis...
ikledd nattemørket vandret hun langs andre gater enn om dagen ordene flagret ved siden av som døsige småfugler og hun hørte dem si hva de ikke mente men i mørket fant hun sine smil som var lik kjoler...
blikk om ord som sitter avventende på gjerdet blåser vekk
hun ligger på gulvet og fråden er henne i henne utenpå med tente lys uten varme er hun alene sammen med oss og vi ser fråden som fanger er fossefallet som løsrives river oss løs fra våre plasser rund...
hun kryper langs bakken hjem til sporløse trappetrinn som er et kart uten mål på vei opp til andre etasje ser hun dem stå på kjøkkenet med pannene sine lent mot kjøkkenskapene er kjølige fronter de h...
De lever i huset på kanten av lydløst før de velter ut døren vinduene Treffer bakken under som er rom fylt med møbler som knekker Kler veggene med tapet forurenser og ordene deres forvandles til rep ...
At husets fotografpappa har følt en smule på prestasjonsangstens skumle klør, sånn i etterkant av de to siste årenes julekort, det tror jeg han vil være den første til å innrømme. Jeg våger imidlerti...
jeg reiser av gårde han er Ikaros og jeg er uten vinger skyene over oss samler seg peker på meg brøler med glimt i øyet
Blikket i speilet er aldri så utilgjengelig som når du søker det og taler du i ingenmannsland må du holde ryggen fri, være våken, for skyggene er der, skjult i utkanten av sidesynet
For lenge, lenge siden skjulte det seg et hus for enden av gaten. Et hus lik kråkeslottene i skrekkfilmene. Med sine stirrende øyne sto det der, midt i sin egen hage. Taust lot huset de enorme løvtræ...
Han tar av seg huden og skyggen hans sprer seg utover gulvet. Stryker, glatter huden, steller den som en sky katt. Lytter til de gardinløse vinduene, før han dekker dem til.
Jeg kler på meg lydene av deg, lar dem bølge som silkeplagg på varme dager. Svøpt i deg reiser jeg tilbake, til skjæret ute ved kysten. Møter dagen som om den var en jeg kjente for lenge siden.
de reiser seg, store som hus, slenger skyggene foran seg på sin ferd gjennom byen, kan man lese i avisen om man leser mellom linjene sirenene klager advarende mot deres duvende dans, og byens gater t...
Jeg skriver, skriver … og skriver litt til. Men ordene vil ikke alltid, eller egentlig ganske ofte, det som jeg vil. En runde i vaskemaskinen med dem, tenker jeg, da skjønner de det nok, at nå må de ...
vindens latter jaktet på Rødhette og hun løp med småsko på langs stier gjennom kratt men allerede, helt uten å vite det, var hun innhentet av alvoret, av matpakken i kurven på armen kurven var ikke f...
Med hendene foldet i fanget ser du på meg Ansiktet ditt er barken på treet utenfor og jeg kjenner høsten er malt i farger, langstrakte penselstrøk som får himmelen til å vibrere Vi setter oss ned på ...
Fantastiske camera obscura! Jeg har i år kunst og håndverk på 7.trinn, og av og til viser det seg at veien fra teori til praksis ikke er så lang som man skulle tro. Temaet visuell kommunikasjon start...
Møtet med elevene. Relasjonene. Opplæringen. Læringsutbyttet. Viktigst av alt! Ser du oss, når vi står foran elevene våre, når vi snakker oss varme og røde fordi vi så inderlig ønsker skape læring? S...
Jeg har latt meg påvirke, påvirke til å skrive en sestina. Det hører også med til historien at dette har vært en særdeles underholdende prosess, rett og slett en helt annerledes teksttilnærming enn d...
Akkurat! Jeg trenger en danselærer, en som tar tak i ordene, svinger dem, løfter og kjefter, gjerne på omsorgsfullt vis, men helt klart bestemt og med tydelig autoritet. For; ordene strever med trinn...
You are no longer following . Undo?