I et lite sekund luktet det kuldekrem av fingrene hans. Og i det lille sekundet stod han på trappa i barnehagen, og så mors bil rygge ut av parkeringsplassen. I et lite sekund gjenopplevde han frykte...
Hun vred kroppen rundt. Som et stykke tøy, tilgriset av olje. Tilgriset av vin. Hendene hvilte over pusten hans. Den strøk under neglene, under skallet. Raskt trakk hun tilbake, som i vill flukt over...
Han kunne så mye. Var så flink. Var så dyktig. Var så ensom. Er så lei.Men han lever opp til det. Oppfyller kravene. Setter seil.Han vet det ikke ennå. Han er for flink. Er for dyktig.
På baksiden av donorkortet var det linjert opp til to navn. To som kunne ringes dersom alt en dag skulle gå galt. To som kunne gråte mens de bekreftet at litt av henne kunne gis videre til en ventend...
Han syntes det var så rart å se folk han ikke hadde ofret en tanke på lenge. Det var så rart å se at også deres liv hadde gått videre. Noen ganger var det fint, å oppdage at en annen hadde kommet seg...
Jeg vet hvem du prøver å være, sa hun. Du får det ikke helt til, vet du? Jeg kjenner deg for godt til å la meg lure. Hun la hodet på skakke. Så inn og forbi. Så tok hun et langt drag av sigaretten, o...
Han gjorde som Siss, og lovte å ikke slutte å tenke på henne. Hver dag skulle han tenke. På henne, og det vonde. Det var hans gave. Det var alt han maktet å gi.
Å si "oss" satt så langt inne. Og hvis hun slapp det ut, var hun redd for att det skulle flyte oppover. Gjennom taket, opp i luften, gjennom solen og inn i et annet bryst. Så hun hvisket det ...
De nakne føttene traff det iskalde gulvet med et fuktig, dempet dump. Nervecellene skrek mot laminatet. Han kjente etter. Det var kroppen som strittet mot. Verken den, eller han, ville stå opp. Den v...
Hun ville så gjerne være noen. Hvert kvartal endret hun seg. Om til en kvalitet hun verdsatte i andre. Hun ville så gjerne være som de andre. De som inspirerte henne. Hun lurte seg selv til å tro at ...
Det fineste med operaen er at den går i ett med himmelen. Hvis man sitter på huk på et lavt punkt, slik at horisonten forsvinner bak de hvite stenene... Derfra ser operaen ut som et fortau i skyene. ...
Youth is the only thing worth having. Husk det, sa han. Hun nikket alvorlig. Lot ordene synke inn. Det eneste som er verdt å ha. Det var sant. Alt annet var bare dritt uansett. Glorifisering og håplø...
Hun etterlyste sokker på bloggen sin. Han vurderte. Hvilken skulle han sende? En som var ensom? En sokk som ikke hadde partner, som kanskje kunne få et nytt liv hjemme hos henne, med de andre bortsen...
I dag var en sånn dag. Hun skulle vært noen andre. En annen. En ensom mann i en park, som fant trøst i fuglesang og brødsmuler. Hun skulle vært ei jente med blomsterkjole, på en sykkel i full fart gj...
Det var stille. Kaldt og stille. Hodet hans var tungt og fylt med glimt fra natten han nettopp hadde lagt bak seg. Den hadde rast forbi i en voldsom fart. Han hadde ledd. Lagt en hånd på et smalt lår...
Herregud, så kaldt det var. Hun stod stille under frosne trær og ventet. De hadde nettopp blitt kjent. Han hadde kommet løpende inn på biblioteket der hun jobbet, og hastig sagt at han syntes hun var...
Det var noe eget, han kunne ikke nekte for det. Noe eget å stå der, kald og lett beruset under lysglimt som knitret inn i natten. Inn i det nye året. Selv så han ikke begeistringen. Neste dag kom til...
Nå er det faen meg nok, tenkte hun.
Han stod i kø, ventet på å få legge varene sine på båndet, betale og gå hjem. Han fiklet i lommene etter nøklene. I et lite sekund trodde han de var borte, og han ble fylt av et fragment av spenning....
Hun stod og pusset tennene, og så var det plutselig der; det beste minnet fra barndommen. Hun var på hytta, alene sammen med mormor. De hadde spist kvelds, og det var mørkt og kaldt ute. De satt samm...
Noen ganger var det så stille. Han kunne høre sin igjen puls under huden. I takstfaste trykk opp mot overflaten. En kontinuerlig hamring. Som en hemmelighet som ville ut. Han hørte den gjennom trafik...
Folk snakket så mye. For mye. Og om så meningsløse og kjedelige ting. Hvorfor var ingen som henne? Hvorfor satt det ikke noen ved det bordet i det andre hjørnet og stirret ut i lufta? Hvorfor var det...
Antallet ganger var begynt å bli pinlig høyt. Antall ganger han hadde skrevet en sang og bestemt seg for at dette var en hit. Nå skjønte han det. Han var ikke ment for dette. Studiet han gikk endte m...
Hun hadde glitter i håret. Hvorfor hadde hun det? Hun hadde sovet i 12 timer, klokken var 17 og hun var ennå sliten. Hodet verket, og da hun bustet håret sitt på plass, drysset det glitter ned fra lu...
Han var fornøyd. Det var fint vær ute, og sykkeldekkene var fulle av luft. Ikke sprengfulle. Det gikk ikke. Men de kunne like gjerne vært det. Dette var en god dag. Han hadde nye sko, i tillegg. Hvit...
Hun hadde en sang på hjernen. Hun likte den ikke. Den var stygg, og den minnet henne om at folk er idioter. Og hun var idiot selv. Det var det verste. Der gikk hun med den sangen på hjernen. Heldigvi...
Han våknet. Vendte seg om. Kjente et kaldt pust slippe inn under dyna. Kjente den blande seg med den fuktige lufta som lå inntil huden hans. Han var egentlig alt for varm. Det var kvelende under dyna...
Det er noe med det, tenkte hun. Noe eget. Å sette seg ned på en kafé, alene, med ei bok. Kanskje en man har ventet lenge med å lese. Eller en man har lest tusenvis av ganger før. Det er fint, tenkte ...
Skjegg. Det var det hun likte. Hun så en mann med skjegg, og bestemte seg: dette var mannen hun hadde lett etter hele livet. Ja, de hadde sine ulikheter, men alt kunne jobbes gjennom. Så lenge skjegg...
Hvordan var dette igjen? Når ringte man henne? Ringte man, i det hele tatt, eller skrev man melding? Kanskje man skrev på facebook. Nei, det gikk han ikke med på. Hun var sikkert ikke sånn. Likte nok...
You are no longer following . Undo?
English
Suomi
Svenska