Da jeg røsker litt i halsbåndet kommer det lave brøl. Lyder jeg egentlig ville anslå til å være sånn 3-4 km unna, vinden og terrenget tatt i betraktning. Lukten derimot, og den strie pelsen, fortelle...
Da jeg satt ved pappas sykeseng de siste dagene før han døde var det en tanke som kom tilbake igjen og igjen: Det burde ha vært ei ru arbeidshånd, med træler og arr og kanskje til og med litt ...
Da jeg var i Norge ble det en del snakk om hverdagslykke. Eller kanskje helst…mangel på. Eller kanskje aller helst, hvor man kan finne den, når det egentlig går litt over stokk og stein og man ...
Jeg har fylt opp rødvinsglasset, knekket fingrene og satt meg ned ved tastaturet. Nå får det bare komme, tenker jeg. Hvis det noen gang var en tid for å la forbannelsene flomme over, så er det denne....
En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser, en jord der blomster gror, kan du ønske mer? Sammen skal vi leve hver søster og hver bror, små barn av regnbuen og en frodig jord. Noen tror det...
Jeg vet at det kommer nå. Jeg har reist frem og tilbake mellom Norge og utlendigheten mange nok ganger til å vite at omstillingen kommer til å gjøre vondt. Det er nærmest blitt slik at jeg begynner å...
I’ve been walking in the same way as I did Missing out the cracks in the pavement and tutting my heels and strutting my feet “Is there anything I can do for you, dear? Is there anyone I c...
Dette er ikke så himla kult lenger, sier veterinæren. Han sitter på toppen av en militærgrønn container med en injeksjonssprøyte som kan skremme vannet av hvem som helst. Inne i containeren er det fo...
Jarle Andhøy er på tur igjen. Det burde sikkert ikke forbause noen. I retrospekt tenker jeg: Ja, så klart er han det. Det skulle bare mangle. Likevel ble jeg litt himmelfallen da jeg leste nyhetssake...
Jeg er en av dem som sporenstreks stormer inn på LP-shop’en så fort jeg aner konturene av en reise og kjøper guidebøkene eller kapitlene jeg trenger. Deretter finleses de med lykt og lupe. Jeg ...
Det er like før den første soloppgangen i 2012. Inne i Namutoni-campen i østre Etosha er det stille. Merkverdig stille. Som regel våkner man til lyden av bilalarmer og paniske turister som fikler med...
Hvor ble det av alle disse ordene som egentlig kunne blitt skrevet ut? Alle de som kunne ha samlet seg og blitt til innlegg om hverdagsfrustrasjoner og gleder, små reiseanekdoter og syt og klag? Ja, ...
Vaskemaskinen spytter ut rødbrun gjørme fra første skylling. Campingboksene er i ferd med å tømmes, og madrassene henger ute til lufting og avstøving. Jeg forsøker å raske ned spindelvevet som har et...
På mandag morgen går jeg bort til Tangeni og spør om jeg kan låne hånda hans slik at jeg får tatt et illustrasjonsfoto. Han ser på meg med et bunnløst mørkt og spørrende blikk, men strekker ut neven ...
Idet vi svinger inn på parkeringsplassen ved supermarkedet for å kjøpe inn proviant til helgens safari, åpner jeg VGs forside for å sjekke ettermiddagens nyheter. Det er rein rutine. Det har gått av ...
Det råder et ordløst, utilfreds vakuum på den afrikanske farmen for tiden. En form for kvernende rastløshet som gjør oss frustrerte og innesluttede. Vi har en form for kollektiv eksistensiell krise. ...
Når jeg står helt fritt til å velge hvorsomhelst i Namibia ender jeg ofte opp i Kavango eller Caprivi et sted. Hvor langt østover jeg reiser kommer mest an på tiden jeg har til rådighet. Skal jeg bar...
Jeg får besøk av familien utpå den norske høsten en gang. Det er en stor begivenhet. Det er tross alt ikke så ofte det kommer norgesbesøk til den afrikanske farmen. Forståelig nok, den ligger jo som ...
Han het Heinrich, så klart. Han var Marks oldefar, og kom fra en tysk storbonde-familie. Siden han var ikke odelssønn måtte han på et eller annet vis skape sin egen fremtid. Som tradisjonen var på de...
Våkenatt. Det er ikke ofte denne fruen sitter opp til soloppgang nå for tiden. Det krever en ekstremt god grunn til at droget ikke lemper seg selv i seng rundt midnatt og snorker seg gjennom nattens ...
Jeg er tilbake i Etosha. Det begynner å føles som om jeg pendler mellom Dyrene i Afrika og hjemlige brekkbønner. Det har blitt mange turer i det siste, og flere kommer det til å bli. Elefantene har k...
Ved leketøyshylla på det lokale supermarkedet står det en liten guttunge og haler og drar i moren sin. Mamma, kan ikke jeg få en sånn, spør ungen og tar grepa tak om en eske med et byggesett. Nei, si...
Christ, what happened to your hair? Fargen heter ‘karamell’ og ser uskyldig nok ut på boksen. Jeg gjøv på med dødsforakt. Med karamell skulle grått bekjempes. 20 minutter etterpå oppdager...
Jeg får en overveldende følelse av å være på hjemlige trakter da vi lander i Tawau i Sabah-provinsen på Borneo. Det er smack bang rett tilbake til livet i Indonesia for mange år siden. Til tross for ...
For ett år siden var Stompstert en liten løveunge som holdt til i en hule like ved triangelet mellom hovedveien og vannhullet Chudop i øst-Etosha. Moren, som safariguidene fra Onguma har døpt Petrone...
Bon Ton and Temple Tree is like no other place you’ve ever stayed before, sier Amir da vi møter han i resepsjonen. Det kan slå begge veier så klart, men isteen og The Nam-restauranten gir et go...
Mark sier han synes vi skal finne oss et nytt favorittdyr. Vi ser leoparder altfor sjelden, sier Mark. Det blir mer frustrasjon enn glede av sånt. Vi bruker timer og dager på å saumfare savannen ette...
Gud bedre, denne anmeldelsen satt langt inne. Jeg tror jeg fikk Desiland av Mala Naveen i november en gang, og nå er det midten av april. Og jeg kan ikke en gang unnskylde meg med at jeg har lest så ...
Aller først en innrømmelse: Jeg har allerede druknet et kamera på en dykketur. Mest fordi jeg ikke leste bruksanvisningen til undervannshuset. Litt fordi det var et Intova-kamera jeg ikke var bestis ...
Schooling barracudas gather in the currents at Sipadan A moray is checking out a diver at Three Trees, Similan Two red fire gobies are hovering outside their burrow, Sipadan. A green turtle is clingi...
You are no longer following . Undo?
English
Suomi
Svenska