Dere er fantastiske, jeg har ikke ord! Tusen hjertelig takk for all støtte, nydelige ord og hjelpsomme råd. Jeg kan ikke be om mer, dere er bare herlige hele gjengen. Takk! Som mange ...
Sukk.Jeg hadde håpet at legetimenskulle gå nogenlunde greit for seg i dag, men der tok jeg grundig feil. Egentlig er jeg lei (og vel så det) av å komme med dårlig nytt gang på gang. Til og me...
Har jeg nevnt at jeg simpelt elsker bær? Nuvel, jeg våknet til synet at flere kilo med bringebær og blåbær på kjøkkenbenken. Hurra! Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke engang har ten...
(Først må jeg beklage for all sytingen og deprimerende snakk nå om dagen. Jeg skulle gjerne kommet med mye positivt og framgang, men det blir løgn. Man kan kalle det en dårlig periode, og selv om ikk...
// foto: privat - fra boken "Viktoria vil dø" av Paulo Coehlo. Jeg vet ikke om jeg skal le eller grine akkurat nå. For å være ærlig var det dette jeg forventet, men ikke ønsket. Etter frokost...
Tilbake til alenetilværelsen. Nok en gang ligger ansvaret i hendene mine, og det viser seg større enn noen gang. Jeg klarer ikke å ta vare på meg selv, og jeg skammer meg over det. Hvorfor vi...
Jeg må begynne med å beklage for den fraværende bloggingen for tiden. Alt har sin grunn, right? Egentlig aner jeg ikke om det passer seg å si sanneheten her eller ikke, men jeg velger å gjøre...
Fordi det er sant. Hvert ord av det.
Jeg har nevnt denne misstenkeligheten her hjemme tidligere om jeg ikke tar feil. At alle går å lurer på noe, men framfor å konfrontere meg med det, holder de det inne. Noe som igjen fører til disse b...
Hodet mitt setter en stopper for å komme meg videre. Jeg er så motløs og forvirret at det halve hadde vært nok. I det ene sekundet er jeg klar for kamp mot den vanskelige maten, mens i det andre kjen...
Da var det ordnet og bestilt. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg, men jeg gruer meg heller ikke. Det hele begynte som en spøk. "Jeg er SÅ lei av å være hjemme, kan vi ikke rømme til et annet land...
(Min kjære PC gjennom 5 år har sagt takk for seg, og dermed står jeg her uten noe annet enn skoledata å bruke. Det hadde vært helt greit om den faktisk hadde fungert på normalt vis, men når den ikke ...
// her Fakkeltog i Trondheim 18.00 - 21.00 (og mange andre steder i landet!) ...
Er det trygt å skrive igjen nå? Jeg kan fortsatt ikke begripe det som har skjedd. Jeg klarer ikke å ta inn over meg det omfanget av de to hendelsene. Det er ikke til å forstå. Uansett hvor mye jeg le...
... Fordi maten er så utrolig vanskelig ... Fordi depresjonen stjeler alle krefter ... Fordi jeg ikke klarer å slappe av ... Fordi jeg nekter meg selv det jeg elsker mest ... Fordi dagene går så uend...
(NB! Deprimerende lesing skrevet i frustrajon. Jeg beklager, men dette er sannheten. Jeg orker ikke lyve) Enkelte følelser er for sterke og kompliserte til å forklares. Siden med skriften ...
Jeg husker da tankene om å avslutte livet var større en alt annet. Da det eneste som gikk rundt i hodet mitt var at å forsvinne hadde vært for det beste. Jeg så ingen utvei fra sykdommen. Orket ikke ...
"Du har døden i øynene..." Jeg har aldri i hele mitt liv blitt så skrekkslagen og redd som da disse ordene ble slengt til meg. Det var første dag på akuttposten og jeg hadde nettopp ...
Jeg vet virkelig ikke hvor jeg befinner meg nå om dagen. Jeg vipper mellom å kalle det et "mentalt breakdown" eller "going insane". Det kunne like gjerne vært begge. Noe det forsåvidt...
Jeg fikk et spørsmål her på bloggen en dag, og det dreide seg om matinntaket mitt fordelt på en dag, altså, når og hva. Det kan jo være triggende, men ettersom jeg ikke har intensjoner om å spise min...
Everyone thinks that I have it allBut it?s so empty living behind these castle wallsThese castle wallsIf I should tumble if I should fallWould any one hear me screaming behind these castle wallsThere...
"Patience is sorrows salve." - Charles Churchill Jeg verker i hele meg av å gå rundt å vente. Vente på at noe skal skje. Vente på alt og ingenting på samme tid. Jeg har lyst til å gi slipp på...
Jeg har begynt å skrive igjen! På ordentlig denne gangen, og det innebærer ikke dagboken min. Jeg har funnet tilbake til gode gamle Word, og jeg skrev i ett sett i hele gårkveld. Ingen detaljer eller...
Jeg vipper mellom to ord for å beskrive meg; paranoid eller gal, kanskje begge deler? Jeg er iallefall livredd. Denne gangen har det ingenting med sykdom å gjøre, men husredd. Jeg innbiller meg at je...
Endelig har dagen kommet! I to uker kan jeg sprade halvnaken i huset, drikke kaffe med sugerør, sprenge høytalerne på dataen, dusje med åpen dør, sove på sofaen, kle meg i hva jeg vil. Lista ...
Hvor blir ordene av? Jeg klarer ikke å sette ord på noe som helst fortiden, og det setter en stor stopper for bloggen. Jeg beklager så mye alle disse uinteressante innleggene med meningsløse ord tatt...
Update fra gårsdagen: Jeg var sosial i hele 3 timer! Hurra. Jeg fant på alle mulige unnskyldninger til å begynne med, men så kom jeg på: det er en del av "bli-frisk-prosessen" i tillegg til a...
Ting ser litt lettere ut i dag, og det gjør tydeligvis jeg óg... Klokken 1 i natt kom pappa tilbake fra hytta. Helt uventet fra min side, men det føltes trygt alikevel. Han hadde fått innkalling til ...
Insanity is knowing that what youre doing is completely idiotic, but still, somehow, you just cant stop it. - Elizabeth Wurtzel Jeg forteller meg selv at det er helt OK å være trist og lei av og til....
The story first:mamma og pappa "kalte inn" meg og lillesøster I til en siste snakk før de dro avgårde til hytta. Det skulle snakkes om hvordan dette skulle gå, og hva som skjedde om det gikk ...
You are no longer following . Undo?
English
Suomi
Svenska