Hvis verden går under i desember, vel å merke. I så tilfelle er det ikke bare bloggens siste år, men også iskremens siste år, og det ville være grusomt. Det sømmer seg men en liten oppsummering av de...
Dere som fulgte med på julekalenderen min, Kampen for julebaksten, ble kjent med en stor og brautende, men godlynt mann ved navn Unne. Navnet kan virke uvanlig eller tilfeldig, men det er egentlig et...
«Det synes jeg virkelig ikke,» sa Gunn-Marte-Petunia. «Siden han undertrykte potetene er det mest ironisk at det var dem som drepte ham.» «Men om det var baconet hadde det vore et smake sin eigen med...
«Er du sikker på at det var riktig bruk av komma?» spurte jeg Pastor Manders. «Jeg taler dansk, så jeg kan aldrig blive sikker på, om jeg anvender komma korrekt.» Vi kom til et veiskille. Pastor Mand...
Flere av oss begynte nå å bli engstelige. «Hva kommer de til å gjøre med oss?» spurte Gunn-Marte-Petunia. «Kanskje de får oss til å eksplodere,» foreslo Stephenie. «Og så eksplodere en gang til!» «Er...
Vi satt i fangenskap i femten dager. Vaktene hadde tatt fra oss alt utstyret vi hadde med oss, bortsett fra bisselet vi hadde kjøpt på Felleskjøpet. De lo av det og mente det var komplett ubrukelig, ...
«Det var unaudsynleg pessimistisk av deg å seie,» sa Unne til Gunn-Marte-Petunia. «Eg held meg til Star Trek-hypotesen. Dei ser ut som om dei har kledd seg ut som Picard eller Data frå episoden The B...
«Eg kjenner på meg at dette kjem til å bli ein stor dag,» sa Unne. «Best det,» svarte jeg, «etter den halvhjerta episoden i går. Det kan han ikke ha brukt mer enn fem minutter på.» «Episode?» spurte ...
Bussen hadde kommet fram klokka åtte om morgenen, fem dager etter at jeg først møtte Pastor, Stephenie og Unne i hjembyen. Det var fortsatt lenge til jul, men hvis vi drøyde for lenge ville vi ikke h...
Å ta bussen kunne ha vært det smarteste vi gjorde. Jeg syntes i hvert fall det var bedre enn å bytte ut biler for hver tiende mil. Det var naturligvis ikke like komfortabelt som en bobil, men ingen t...
Vi fulgte riksvei 156 fra Mandal til Røros. Det tok mange timer, og Gunn-Marte-Petunia ble sliten av å kjøre så lenge, selv om hun var svært utholdende. Når hun ikke satt bak rattet gjorde hun ikke a...
Da vi var på vei ut av byen så vi en politibil i en oppkjørsel. Det gikk en politimann i uniform ut av bilen og ringte på døra. Døra gikk opp, og politimannen leverte fra seg to pakker med – SM...
Butikkgutten hadde kviknet til. Han var ganske svett, men virket som om han ikke hadde tatt varig skade. Han fikk et glass vann. Unne hadde også kommet til sitt vanlige brautende selv igjen. Han spur...
Bobilen til Gunn-Marte-Petunia hadde alle fasiliteter, til og med et par senger. Gunn-Marte-Petunia var dessverre den eneste som kunne kjøre den, så vi ville måtte bruke lenger tid enn vi ønsket på p...
Vi ble stående igjen til vi ikke lenger kunne høre bilen. Stephenie Meyerie hyttet med neven og ropte stygge ting som «Amøbehjerne» og «smørfant». Hun tok stekepanna med baconet og kylte den langt av...
Neste morgen var jeg tidlig våken. Jeg sto opp av senga og la merke til at komfyren var borte. Jeg vekket Stephenie, og spurte henne om det var noen av eksperimentene hennes som hadde tilintetgjort d...
Selv om Pastor Manders hadde foreslått å ta inn på et motell, ble vi enige om at det var mer praktisk å slå oss ned på campingplassen vi hadde vært ti meter unna da dekket punkterte. Stephenie ble ve...
Og så var vi på vei til Nordhordland, nærmere bestemt Frekland. Det var åpenbart at det var der Fedön Atkyns måtte ha lagt hovedkvarteret sitt, så frekk som han var. Vi kjørte den korteste ruta, med ...
Da hele laget var samlet, begynte eventyret. Vi trengte litt forskjellig utstyr for å styrte Fedön Atkyns, så vi kjørte først til Felleskjøpet. På veien slo jeg av en prat med Unne og hørte mer om ba...
Vi trengte ikke å gå langt for å møte denne mystiske lederen for det hardbarka julebakstmiljøet, han bodde nemlig i huset på den andre siden av gata. Mens vi var på vei opp til inngangsdøra gikk den ...
Vi satte oss inn i stua. Brettet med muffins ble satt på spisebordet, men jeg tok ikke flere. Stephenie, derimot, tok en star jafs av en muffin så svidd mel drysset over bordet og begynte å fortelle ...
Vi forlot bygningen tunnelen hadde munnet ut i, som viste seg å være en spesielt ordinær kirke. Pastor Manders kjørte oss til hjemmet sitt, et veldig vanlig trehus i en forstad. Pastor Manders så ut ...
Veggen lukka seg igjen fortere enn jeg kunne se noe mer av det som hendte i rommet jeg hadde vært i. Jeg visste ikke om veggen kunne åpne seg igjen, så jeg begynte å gå vekk fra døra. Til å begynne m...
«Bra jeg låste døra da vi gikk inn,» sa butikkjenta som jeg fortsatt ikke visste hva het. «Uten nøkkel kommer de seg aldri inn. Håper de ikke har hørt hva vi snakka om.» I det hun fullførte setninga ...
«Unnskyld, jeg kan ikke finne noe smør,» spurte jeg. Hun nølte et øyeblikk og reiste seg opp, så holdt hun fram baconpakka hun hadde holdt på å legge inn i hylla. «Du kan få en flaske rapsolje og fem...
Jeg er veldig glad i å bake til jul. Det er derfor jeg var i butikken den første desember. Jula hadde begynt, og det måtte markeres med stil. Og pepperkaker. Mange i det hardbarka julebakstmiljøet se...
I hvert fall min verdens beste. Og min verden er jo verdens beste verden. Altså begynner verdens beste verdens beste julekalender om to dager. Og den begynner på denne bloggen. Min blogg. Som gjør bl...
Jeg har planer om å legge ut en føljetong her i adventstiden. Det betyr ett innlegg hver dag – en sterk kontrast til oppdateringsfrekvensen det siste året, som har ligget nærmere ett for hver g...
Det var en gang en liten fransk potet som var allergisk mot varm olje. En morgen da han våknet fra en koselig drøm om støvmidd oppdaget han at kroppen hans hadde blitt forvandlet til en fullvokst flo...
‘kronprinsesse, ikke kronprins’esse. På samme måte har vi ‘kronprins, og ikke kron’prins, ‘kjøleskap og ikke kjøle’skap, ‘statsminister og ikke statsmin̵...
Du har sluttet å følge denne bloggen . Angre?
Norsk
English
Suomi
Svenska