Jeg gikk, valgte meg selv, så skjedde dette:

En dag så alt svart ut.

Jeg kan enda huske det.

Hvordan kunne jeg havne her? Hvorfor jeg? Hva hadde jeg gjort? Var jeg dømt til å mislykkes?

Jeg husker jeg følte meg så liten, så lite verdt. Hver eneste dag. Jeg lå hver eneste kveld og bare så opp i taket. Jeg lurte ofte på om bunnen nå var nådd, eller om jeg skulle enda dypere?

Når tar dette slutt?

Jeg var så lei meg. Så ingen utvei.

Jeg gråt mye.

Følte at jeg var forhekset. Alt jeg gjorde ble feil. Alt var galt. Fanget, i noe jeg ikke kom meg ut av.

Men en dag.

Gikk jeg.

Valgte meg selv. Måtte ha kontroll. Det var vanskelig.

Jeg måtte starte på nytt. Skrive min egen historie. Min egen slutt. Min egen bok. Jeg bestemte meg for at nå, nå skulle jeg begynne på nytt.

En ny side i livets bok. Den var hvit og enda uskrevet. Min egen bok, med en lykkelig slutt. Jeg kunne jo ikke godta at jeg ikke skulle få den lykkelige slutten. Og tro meg det var vanskelig. Starte på nytt.

Jeg måtte tilgi meg selv. Tilgi meg selv for alle dårlige valg. Velge å stole på at dette var en ny vei. Da jeg klarte å tilgi meg selv og gi slipp, gikk det bedre. Det var tøft å starte. Men jeg tok pennen fatt. Jeg overlevde.

Jeg tok livet tilbake.

Mitt liv.

Jeg var ikke ingen. Jeg var ikke en dårlig person.

Jeg måtte begynne å tenke på nytt, Tenke på meg selv som noe bra.

Jeg klarte å holde hodet over vann. Jeg klarte langsomt men sikkert å kjempe meg tilbake. Lot skjelettene bare henge der. Alle dystre tanker la jeg i en skuff, jeg brente onde minner i hodet mitt, kastet alt som var feil og galt.

Og det var tungt. Å begynne og skrive på det som skulle være den lykkelige slutten.

Og når jeg i dag ser opp mot skyene, og ser blå himmel. Så tror jeg jammen at jeg ser solstrålene som presser seg foran meg på stien. Jeg er på vei inn i lyset igjen. Livets lys.

Fordi jeg valgte meg selv.

Jeg tok livet mitt tilbake, og valgte en annen slutt.

The post Jeg gikk, valgte meg selv, så skjedde dette: appeared first on Anne Brith.