Anne Brith

annebrith.blogg.no · May 18, 2018

Jeg lærte noe veldig viktig på 17. mai


17. mai 2018 er historie, og alt vi sitter igjen med er gode minner.

Noen av dere har kanskje ikke så mange fine minner om denne dagen? Jeg tenker på dere!

Jeg har lyst til å fortelle dere noe som jeg faktisk lærte i går.

På 16. mai kjørte jeg og Annika til Sarpsborg. Det ble bråbestemt. Vi hadde egentlig ikke tid til det, men Annika ønsket seg bunad, og vi fant en som passet der.

I bilen på veien hjem fikk jeg melding: Skal ikke du på dugnad?

Ooops helt glemt. Eller rettere sagt, ikke fått med meg. Nå kan «politiet» og alle «perfekte mennesker» spørre seg om hvordan i alle dager jeg ikke kan få med meg en så viktig dugnad? Men vet dere, svaret er enkelt: Den var ikke så viktig for meg. Jeg hadde viktigere ting å gjøre så den ble ikke prioritert.

Jeg stilte opp på 17. mai som både pølseansvarlig og kaffekoker, men stresset da heller ikke med at jeg var 5 minutter for sen. Det var flere som ynket og bar seg over de som aldri møtte opp enn de som gledet seg over den jobben som ble gjort.

Og her kommer mitt poeng, og dagens lærdom.

Vi peker og rister på hodet av alle som ikke stiller opp. Prater bak ryggen deres over hvor ille prioriteringene deres er. Tenk at de ikke møtte opp til stasjonene sine på 17. mai. Herregud. Det går ikke an.

Hei, du perfekte menneske, har du prøvd å sette deg inn i andres liv noen gang?

Jeg foreslår at du prøver det!

Kanskje lider noen av sosial angst? Da er en slik dugnad ikke det som står øverst på prioriteringslisten. Eller føler noen seg kanskje ikke tilstrekkelig akkurat denne dagen? Det kan være mange ting som gjør at folk ikke stiller opp.

Men perfekte mennesker klarer ikke se det. For hvorfor er ikke alle andre som meg?

Noen leverte ikke kake. Huff og huff. Men hei, når ble det et lovbrudd?

Nei, du som sitter hjemme og ikke føler at du strakk helt til i går. Du skal jammen ikke ha noe dårlig samvittighet. Alle fikk det de trengte. Dagen gikk sin gang, selv om ikke du bakte kaken eller stilte opp på dugnaden.

Selv sto jeg og kokte kaffe. En liten hyggelig gutt kom bort til meg og hvisket meg i øret: Mammaen min sier at du er sleip. Haha, jeg kunne ikke gjøre annet enn å le. Tenk å være så smålig å si til sønnen sin at hun der… hun er sleip. Små gryter har også ører. Men det er jo ikke det som er verst her. Det verste er at han har rollemodeller i livet sitt som snakker andre ned.

Jeg spurte raskt hvordan det gikk med svømmingen hans. Og om han trivdes på skolen? Han svarte ja. Og så løp han videre. Jeg fortet meg å hviske noe tilbake til han før han stakk: Hils mammaen din å si at jeg synes hun ser fantastisk ut i dag. Hun er virkelig vakker!

Kill them with kindness ♡

Så fortsatte jeg med kaffekokingen min. Og tenkte med meg selv. Det er sikkert mange her på Sørumsand som snakker dritt om meg, men jeg skal fanken ikke la det ødelegge dagen min. Jeg ser jo blikkene. Det morsomme er. Damene hilser ikke mer. Men mannfolka stopper opp og slår av en prat. I det hele og store betyr det ikke noe.

Jeg fortsatte altså kaffekokingen min. Sammen med Lene.

Så plutselig sa hun: Vi burde vært flinkere på å rose oss selv for alt det gode vi gjør. Og ikke bare tenke på alt vi ikke får tid til.

Og midt i bytting av filter og fylling av kaffekannen nummer 54 slo det meg:

Der er svaret mitt!

Hun sa akkurat det jeg ikke klarte å sette ord på. Det som har plaget meg sånn i det siste.

Jeg er altfor opptatt av å tenke på alt jeg ikke får tid til. Alt jeg ikke gjør. Listen jeg har hver dag med alle gjøremål, blir aldri ferdig. Og når jeg ser på listen så fokuserer jeg på alle ting jeg ikke fikk gjort.

Det jeg i stedet bør gjøre er å tenke: Fy flate så mye jeg har gjort i dag. Tenk så langt jeg har kommet siden i fjor. Se på alle de flotte tingene jeg har gjort i dag.

Så der lærte jeg definitivt noe viktig av Lene.

Og den lærdommen skal jeg ta med meg og sette ut i livet allerede i dag ♡

For i dag har jeg allerede løpt, trent intervaller og tatt mageøvelsene mine. Og jeg har fått hørt på god musikk, fått tatt en god prat med min gode venn Ørjan. Som har sagt ja til å passe barna en helg i sommer slik at Erik og jeg kan få ta oss en helg bort sammen ♡

Ting ordner seg ♡

Vi må bare selv ha fokus på alt det gode vi selv faktisk gjør ♡

Klemmer til alle ♡

Og da mener jeg alle….

Følg meg gjerne på Facebook, Instagram eller snapchat: annebrith.no

The post Jeg lærte noe veldig viktig på 17. mai appeared first on Anne Brith.

View original
  • Love
  • Save
    Forgot Password?
    Add a blog to Bloglovin’
    Enter the full blog address (e.g. https://www.fashionsquad.com)
    We're working on your request. This will take just a minute...