Se NØYE på dette bildet!
Når vi ser på noe, gjør vi oss raskt opp en mening. Enten det er en situasjon, et bilde eller personer vi ser på. Vi lager oss vår egen historie, i vårt hode.
Om det er mennesker vi beskuer så kan vi gjerne ofte tilegne dem egenskaper de slettes ikke har. Vi oppfatter ting forskjellig og vi bedømmer og synser. Dette gjorde folk før gjerne sammen med nabokona bak gardinene, mens nå i 2018 er det kommet andre arenaer.
Vi er forskjellige.
Alle sammen.
Jeg er helt sikker på at noen i dag blir forbannet fordi jeg ikke delte en blå paraply. For de som da har en blå paraply, de føler seg sikkert mindre verdt nå, som de røde, gule, rosa og lilla får skinne, eller henge på bloggen.
Skriver jeg alenemødre, får jeg pes fordi jeg ikke tenker på alenefedrene. Og vet dere, jeg kom ikke til denne verden for å kjempe kampen for alenefedrene. Jeg kom hit til verden for å kjempe kampen for alenemødrene. Mitt valg, min kamp.
Men tilbake til paraplyene.
Klarer du å se det jeg ser?
Klarer du å se at himmelen er blå? Og tenke: Uansett hva som befinner seg i luften er himmelen alltid blå?
Hvis jeg stirrer lenge nok så ser det ut som om alle paraplyene har vrengt seg. Ser du det også?
Jeg tror det betyr at vi ikke skal se og analysere for mye av det vi møter på vår vei. Jo mer vi titter jo flere feil finner vi.
Er det ikke sånn i livet også?
Du bør kvitte deg med Erik. Han er ikke bra for deg. Kast han på dynga.
Men hva om jeg tenker at jeg ikke vil bytte «idioten» med en annen idiot? Alle har jo feil og mangler når vi begynner å studere og granske hverandre. Jeg er jo selv langtfra feilfri. Jeg kan jo ifølge mange av dere få meg en bedre mann, en som passer meg bedre og som jeg virkelig fortjener.
Jeg kjenner en jente, som har blitt kåret til Norges beste sjef i KIWI mer enn en gang. Når vi er ute på byen så ender hun opp med å snakke med de mest rare folka. En gang så jeg henne så og prate og skåle med en fyr med rastaflette og sandaler. Det var midt på vinteren. Jeg tenkte, hva i svarte skal hun med han der. Hun forklarte meg at hun var genuint interessert i å høre om livet hans. Hun så ikke det ytre. Enset ikke flettene, sandalene og de hullete buksene.
Jeg har lært mye av Aina siden den gang. Og måten hun møter andre mennesker på. Ingen er bedre enn noen andre, og alle har vi en historie. Tross din historie kan du oppnå akkurat det du selv ønsker. Se på Isabel Raad. Man kan si mye om henne, men dæven for en kraft hun har i seg. Samme med Sophie Elise. Steinharde unge jenter, som om vi la bort brillene våre som fokuserte på kun det ytre, ville vist oss noe som er rått og motiverende.
Klarer du å finne noe motiverende med dem?
Jeg gjør det. Jeg følger begge og klarer utmerket godt å trekke ut det som er positivt.
En paraply er noe som beskytter oss fra regnet. Men hva om vi trenger en paraply mot oss selv?
Meg og søsteren <3
The post Se NØYE på dette bildet! appeared first on Anne Brith.
