størst av alt

Å bli mamma er en helt ny livssituasjon. Man må legge om livet sitt og sette seg selv som andreprioritet. Man kommer ikke lenger i første rekke. Men, det å bli mamma er det beste som har skjedd meg. Det finnes så mye glede, kjærlighet og omsorg. Nå kunne jeg aldri sett for meg et liv uten Felix. Det er han som gjør hverdagen min verdt å komme igjennom. Jeg får ofte spørsmålet ´angrer du på at du fikk barn såpass tidlig?´. Nei, det gjør jeg absolutt ikke! For det første så synes jeg ikke man er så ung når man blir gravid som 20 åring. Jeg var jo sammen med barnefaren frem til Felix var 3 måneder og hadde fast jobb. Det beste for oss var at vi gikk hvert til vårt og jeg fikk omsorgen for Felix. Nå får gullet en trygg oppvekst med masse kjærlighet og omsorg rundt seg. Å få barn tidlig ser jeg bare på som positivt. Man har masse energi (og tro meg, det trenger man!) og man får erfaring med tiden. Men, det å bli alenemamma betyr ikke at man må gi opp hele livet sitt som mange tror. Man må kunne ta seg en fest i ny og ne, være sosial og kose seg. Enda en fordel med å bli ung mor. Man har kanskje en sprek bestemor eller oldemor som liker å være barnevakt.

Når jeg tenker tilbake i tid, var for meg livet mitt et stort fokus på meg selv og det materielle. Jeg hadde ikke et stort ansvar som det jeg har idag. Felix er det viktigste i livet mitt og det kommer han alltid til å være. Det å ha et så stort ansvar alene kan jo selvfølgelig være litt skremmende. Men jeg føler jeg mestrer det og har kommet langt i livet. Jeg eier en egen leilighet, har en frisk sønn, jobber og holder på med eksamener. Det å få barn er ingen hindring i å oppnå ting.

Kjærligheten mellom mor og barn er helt ubeskrivelig. Det går ikke ann å forklare hvor sterk denne kjærligheten er. Jeg har aldri opplevd det før♥