That blue vintage skirt
Vi våkner av solstråler som lurer gjennom glipene i skilleveggene, og vennene våre på sofaen som gjesper seg opp. Vi koker sterk, sterk espresso som vi blander ut med kokende vann og drikker den, mens vi prater om flytting og babyer og Spania.
I firetida tar vi på oss finklærne og går gjennom loppemarkeder og avenyer til kanalen ved Jaurés. Det yrer av liv som vanlig på en solskinnsdag. Unge folk sitter ytterst på bredden og skravler, flere ligger langstrakt ned på den varme asfalten med et salig smil om munnen. På grusen bortenfor ser vi venneflokk på venneflokk med ballspill og balansekunst. Vi blander oss med dem. Tar fram våre seks pétanque-kuler og spiller to runder med vennene våre. Vi får girlpowerkick da vi vinner over gutta den andre gangen.
Vi tar metroen gjennom hele byen til Commerce i sørvest. Det stinker urin i vognen vår, og vi ler sammen med fremmede fordi alle ser litt rare ut med skjerfene presset mot nesa. På fortauet står boder med pølser, oster og viner. Ei artig jente skjenker vin til prøvesmaking, gang på gang, så vi nesten blir litt snurrete i hodet. Vinflaskene har drøye navn som “Gratte-cul” og “Coucougnettes”, og hvis du kan litt fransk skjønner du hvorfor vi har det gøy.
Så setter vi oss på Café du Commerce og får tildelt en søt kelner med et merkelig utseende. Vi spiser treretters med masse vin og snakker selvsagt om alt det spennende som er i ferd med å skje.
Igjen setter vi oss på metroen gjennom byens undergrunn for å møte ei venninne. Hun dukker derimot ikke opp, slik som ofte skjer i en storby, men vi får i hvert fall tatt en kikk på en nydelig kirke vi ikke har sett før. I en busk står en mann og tisser, mens kjæresten holder rundt ham.
Vi tar en siste øl på en sliten bar. Etterpå møtes vi hjemme – de andre tar bilen – for en aller siste drink, og er dødstrøtte og glade.
En dag som denne kan gjerne komme oftere.
We wake up by sunrays lurking through the gaps of the doorway and by our friends on the couch getting up. We make strong, strong espresso that we mix with boiling water and drink it while we’re talking about moving and babies and Spain. At four o’clock we put on our nice clothes and go through flea markets and avenues to the channel in Jaurés. It teems with life as usual on a sunny day. Young people sitting at the edge of the banks chatting, some are lying down on the hot pavement with a blissful smile on their faces. On the gravel beyond, we see groups of friends with ball games and balancing lines. We walk amongst them. We take up our six pétanque balls and play two rounds with our friends. We get a girl power kick when we conquer the guys the second time. We take the metro across town to Commerce in the southwest. It stinks of urine in our wagon, and we laugh with strangers because everyone looks a little weird with scarves pressed against their noses. On the sidewalk we find stalls with sausages, cheese and wine. A funny girl pours wine for tasting, again and again, so we almost get a little tipsy. The wine bottles has names like “Gratte-cul” and “Coucougnettes” and if you know some French you will understand why we’re having fun. Then we sit at the Café du Commerce and get a cute waiter with a strange face. We eat three course with plenty of wine and of course we talk about all the exciting things that are soon to happen. Again we get on the metro through the city’s underground to meet a friend. However, she never appears, as often happens in a big city, but at least we can get to take a look at a lovely church we haven’t seen before. In a bush nearby a man is peeing while his girlfriend embraces him. We take one last beer in a bar. Afterwards we meet at home – the others take the car – for a very last drink, and we’re dead tired and happy. A day like this could come more often.
