Do you remember when 21 years was old

I 2007 var håndball livet mitt og jeg løp hele tiden for å veie opp for alt kaoset i hodet mitt.

I 2008 ga jeg slipp på alt som gjorde meg svak, håndball, dårlige venner og dårlige vaner. Kaoset i hodet var i form av en forelskelse som gjorde alt annet helt uviktig.

I 2009 var jeg helt lik, bare med brunt hår, en kjæreste på avstand og en sterk, sterk angst for hva fremtiden skulle bringe.

I 2010 måtte jeg reorganisere hele hodet mitt og lære meg å være på egen hånd. Jeg brydde meg altfor lite om geofag og diktanalyser, og ville bare lese noe jeg brydde meg om for en gangs skyld. Jeg ga slipp på all naivitet og alle bekymringer, hadde pannelugg og varierende nyanser av blondt/gult hår og hørte på Mew, Phoenix og Two Door Cinema Club, drakk vin så ofte jeg kunne, hadde det mer gøy enn noen gang og drømte om et år i London med bestevenn, årsstudium i creative writing, vin og bøker.

Hadde jeg bare visst at jeg, en tirsdagsmorgen i 2012 skulle sitte inntullet i den samme, blomstrete dyna, med den samme pcen på fanget, bare i London. Med en bildevegg hvor jeg smiler fra mange steder i verden, i en leilighet jeg deler med tre britiske jenter. At jeg skulle stå opp her, lage kaffe og spise frokost i mitt eget hjem, snakke britisk i mitt eget hjem. Skulle gå til forelesning og lære om visuell oppfatning og personlighetsteorier. At problemet ikke lenger er å måtte lese ting som er uinteressant, men at det er altfor mye som ER interessant og jeg må begynne å tenke på hvilken retning jeg skal velge å skrive bacheloroppgaven min innenfor. Problemet er ikke lenger hvordan jeg skal bli psykolog, men hvilken type psykolog jeg vil bli. Hadde jeg bare visst at jeg skulle bo her på andre året, på stødig vei mot målet og ikke engang kunne forestille meg å bo i Norge noengang igjen.

Jeg har ingen aning hvilken bacheloroppgave jeg skriver på ett år fra nå, jeg vet enda mindre hvor jeg er om to år, om fem år eller ti år. Tidligere ville det gjort meg livredd, nå bare elsker jeg det. Tenk, alt kan skje.