Å grine på vei til jobb med en ny julesang i øret

noens første / andres siste / for mange bare en av mange / for andre er det ingenting

det er desember igjen og jeg våkner 1. desember av at klokka ringer klokka seks, som vanlig, forskjellen er bare at jeg aldri pleier å stå opp når den ringer, jeg pleier å trykke på snooze, jeg pleier å gjøre det jeg alltid angrer på, sove litt til, bare litt til, ødelegge morgenen med min egen udugelighet, men denne dagen setter jeg meg opp i senga, rugger på han som sover ved siden av meg, aker meg ut og i dusjen, setter på kaffen og ovnen, lager frokost, heller oppi kaffe, finner fram sjokomelka, adventskalendrene våre, vi setter oss i sofaen under pledd og adventsstjerna lyser i stuevinduet, legger et mjukt lys over møblene og kattene våre, Julekongen 1. episode spilles av og det er fortsatt mørkt ute, men vi har stått opp

med og uten kuldegrader / det er overalt nå / overalt / til og med på steder vi aldri ser / der ingen tror på mirakler mer / det er de som bør få alt de ønsker seg og mer

jeg har en haug med julegaver på kjøkkenet som jeg skal pakke inn i avispapir og klistre juleklistremerker på, skrive julekort til de jeg er glad i, de jeg savner, noen får en gave med kortet, fordi jeg har funnet noe jeg må gi dem, vi ønsker oss ikke noe lenger nå, jeg kjøper det jeg ønsker meg selv, men kanskje en strømpebukse ekstra fra mamma, kanskje noen hjemmestrikka sokker, kanskje en juleøl, en pose freia julesjokolade, noe som blir borte igjen, noe som kan spises opp, kanskje en sesong av den tv-serien der jeg alltid får den nye sesongen av lillesøsteren min, det er blitt tradisjon nå, men i år er det siste sesong, så hva skal jeg si at jeg ønsker meg neste år? det kommer flere tv-serier

men hva hadde skjedd / hadde noen brydd seg / hvis det var meg / som ikke hadde en å feire sammen med / jeg ville ønsket / jeg hadde trodd / og håpet på / at noen skulle ringt / eller kommet og banket på / hvis det var meg / hvis det var meg / som var blitt glemt bort / eller gjemt bort / fratatt all idé / om hva jul var

det er den tida her, den måneden i året som alltid er så travel, som har slitt meg ut igjen og igjen, men alt jeg ser når jeg ser tilbake på den, er julelysa i gatene, snøfnuggene på nesetippen og skjerfet, haugen med gaver jeg har pakka inn og skal dele ut, jeg bruker ikke mye penger, det er ikke det som er viktig, jeg finner rare bøker og smågaver som jeg synes venna mine skal få, og så gir jeg det bort, fordi jeg liker det, fordi jula er det fineste jeg veit, og samtidig det aller såreste jeg veit, og tracey thorne synger at jeg griner av julesanger fordi we see the beauty in the spark, og alle lysa vi henger opp, feiringa av at sola snur igjen, at det bare går én vei nå, og jeg tenner lys på grava til farmor hvert år, og jeg husker jula, jeg husker snøen og gavehaugen og kriblinga i magen og julenissen og adventskalenderen og å telle dager, telle pakker, telle klemmer, og jeg husker da farmor døde bare et par måneder før jul og jeg husker den siste jula der hun lå i senga og ikke orka å lage julemat, og jeg husker alle julaftenene etter det, der jeg alltid griner, på do eller ute eller midt i stua så alle ser på, men det er bare sånn, og jeg griner fordi det er trist, og fordi det er fint, og fordi jeg veit at jeg er heldig, at jeg aldri er aleine, enten jeg er her eller der

bortsett fra lukten av naboens sju slag / og utenfor vinduet mitt / går folk fort forbi / de bærer på trær / og har dårlig tid / heldige er de / som lurer på hva de skal få og gi / som vet at noen venter / på at de skal komme hjem igjen / for å være sammen / men hva hadde skjedd / hadde noen brydd seg / hvis det var meg / som ikke hadde en å feire sammen med / jeg ville ønsket / jeg hadde trodd og håpet på / at noen skulle ringt / eller kommet og banket på / hvis det var meg / hvis det var meg - No. 4

jeg var på julekonsert i går, med en venninne av meg fra videregående som sang, og jeg grein mange ganger da også, jeg griner av julesanger, jeg gjør det, alle gjør det, gjør de ikke? og så mot slutten sang hun og to andre denne, «Hvis det var meg», som jeg ikke hadde hørt før, men som jeg fant på spotify på vei til jobb i snøen i dag tidlig og der sto jeg da, på Stortinget T-banestasjon og grein, tørka tårene pinlig berørt, mens jeg lo litt, og grein litt til, og så skjerpa jeg meg og kjøpte kaffen min, trykke på repeat og hørte på den igjen, og igjen, og huska på hvor heldig jeg er, og hvor aleine andre er, og at jeg håper jeg ringer eller banker på hvis noen trenger det