Sommerkroppen 2015

Alle snakker om den, noen fokuserer på den, andre kunne ikke ha brydd seg mindre.

I løpet av mine ungdomsår har jeg ofte takket nei til å bli med på stranda fordi jeg har følt at kroppen ikke er bra nok. Når jeg ser tilbake på det nå så ser jeg hvor trist det er, hvor mye jeg gikk glipp av. Når man slutter å gjøre ting på grunn av usikkerheter i forhold til utseende, så er det på tide å jobbe med tankegangen. Det er nemlig der det starter, og kun der man kan endre på noe. Og ja, det hender jeg må jobbe med det den dag i dag – de aller fleste av oss kjenner på kroppspresset, uansett hvordan man ser ut.

Joda, jeg skjønner at man ønsker å se best mulig ut når sola skinner og mer kropp skal vises, men man kommer langt med små endringer i kostholdet, litt brunfarge og en positiv utstråling. Ofte er resultatet av ekstreme tiltak før og i løpet av sommeren grunnen til at man må gjøre det i første omgang, man klarer ikke å holde det strenge regimet året rundt. Er ikke det en tankevekker?

Hjelper det hvis jeg sier at andre bryr seg like lite om sommerkroppen din som du bryr deg om deres?

Hjelper det hvis jeg sier at et smil er det vakreste man kan «ha på»?

I fjor var sommerkroppen min gravid.

I år har jeg en mammakropp – hva nå enn det betyr.

Kroppen har gitt meg det fineste jeg har, og den er fantastisk uansett vinter eller sommer.
Bikinien skal på uavhengig av tyngdekraft og cellulitter – sommerkroppen, mammakroppen, helårskroppen, kall det hva du vil. Kroppen har endret seg, og det vil den fortsette å gjøre resten av livet. Jeg sier som svenskene – gilla läget.

Sommerkroppen min skal nyte solstråler og føn sommervind mens jeg svinser rundt i sommerkjoler. Plukke markjordbær, sykle i skogen, og sitte på verandaen og spise is med gutta mine.

Å holde seg i form er viktig, å leve er enda bedre.