Syttende april

Tiden raser avgårde! Det er nøyaktig en måned til syttende mai med fest, bunad og champagnefrokost med verdens beste venninner. Det er en måned minus to dager til en av jentene kommer hjem fra Mexico etter fire måneder der nede og det er tre måneder og tjuetre dager til jeg reiser til karibien. Akkurat nå føler jeg at livet står på vent! Dagene kommer og går uten at jeg egentlig får gjort noe, mens jeg bare venter på at ting skal skje. Heldigvis er jeg så heldig at jeg faktisk har ting å se frem til. Uten disse lyspunktene hadde jeg nok ikke komt meg gjennom dagene. Jeg nyter to dager med påskeferie, mens jeg gleder meg til solen som de har meldt fra og med helgen. Jeg og min skjønne kollega og bestevenninne skal ut på lørdag, for første gang på nesten to måneder. Jeg har egentlig ikke hatt ork til noen ting på disse siste to månedene som har gått, det er nok derfor dere ikke har hørt fra meg på hele april. Håper jeg snart finner tilbake til der glade, energifylte mennesket jeg er. Jeg føler på meg at jeg har lysere tider i vente :-)

Nå er det en aldri så liten kveldsroadtrip med min kjære, snille, tålmodige kjærste som står for tur. Håper dere har det fint, og har mye å se frem til! Husk, «life will be better in spring», hihi. Vi blogges skjønne dere!