Tenke sjæl og mene

Noe som har blitt påpekt av jentene i løpet av denne turen, er at jeg tenker så mye. Det har jeg etter hvert begynt å legge merke til. Jeg tenker og undrer mye, mener noe om det meste og er et stort følelsesmenneske. Det er derfor jeg trenger å skrive. Det har jeg gjort siden jeg var liten – bare skrible ned alt mulig dritt som surrer i hodet mitt, deretter krølle sammen papiret, kastet det vekk, så har jeg slappet av etter det. Nå er forskjellen at jeg skriver for flere tusen mennesker, og hvis jeg begynner å mene noe – da er det rett ut i slagmarken og man skal orke å bli skutt på.

Det er så mye lettere å ikke mene noe. Bare flyte med strømmen, følge det folk flest mener og unngå skuddsår til senere tider. Folk forteller meg ”bare drit i de negative kommentarene”, og det er det jeg selv har prøvd å gjøre i alle år. Jeg har rett og slett nå funnet ut at jeg ikke klarer det. Det er en ærlig sak – jeg bryr meg. Hvis noen mener noe vondt om meg, har jeg heller lyst til å endre på det, enn å la det gå. Det er slik min natur funker, og jeg synes det dumt at jeg har klart å innrømme det for meg selv før nå.

For med én gang jeg mener noe om en sak – mener veldig mange noe om meg. Man vil alltid møte klassikeren ”vel, du er ikke så mye bedre selv” når man faktisk prøver å engasjere seg for noe. Man får høre at på et eller annet vis er dobbeltmoralsk og at man heller burde droppe å uttale seg i stedet for å komme med ”dumme meninger”. Vi har ytringsfrihet, en av de største privilegiene som finnes, og stemmen er til for å brukes! Ingen meninger er egentlig dumme – de heller ubegrunnede eller annerledes enn sine egne. Når vi hele tiden skal kverulere og krangle med hverandre fremfor å diskutere på respektfullt vis, gjør vi at mange stemmer ikke blir hørt. Man tør rett og slett ikke bevege seg inn i feltet engang. Engasjement og meninger er noe av det som gjør at vi utvikler oss videre. Vi trenger engasjement, folk som bryr seg, folk som ønsker å gjøre en forskjell. For selv om ikke forskjellen blir så stor, er det uansett et skritt videre. Vi trenger heller å støtte opp under innflytelsesrike mennesker, enn å dra dem ned. Spesielt trenger vi enda mer girlpower, og det må vi jenter selv sørge for. Jenter er dessverre ekstra utsatt for sjikane i det offentlige – sjikane som kommer fra både jenter og gutter – og da må seriøst vi jenter stå opp for og hjelpe hverandre til å ta det siste steget. Vi må rett og slett sammen ta imot skuddene i slagmarken. Det er tøft og brutalt – men en eller annen gang går de andre tomme for ammunisjon, og da står vi der som de sterkeste.

Jeg ønsker så gjerne å skrive mer om ting som er viktig for meg – men det er alltid på sånne innlegg jeg får noen slag i trynet. Etter 5 år med blogging har jeg egentlig ikke blitt så mye mer tykkhudet, jeg tåler ikke hva som helst. Jeg har fremdeles store arr etter mye netthets, og jeg ønsker å forebygge at dette skal skje andre jenter som tar steget ut av mengden og skiller seg ut, de som vil skrive om ting og engasjere seg, for alle som ønsker å stå for noe en mener. Jenter – vi er sterkere enn vi selv tror, og vi trenger å rotte oss sammen for å skape girlpower.

Føl noe, men noe – gå ut i slagmarken og kjemp for noe som betyr noe for deg. Så må vi passe på å være der for hverandre når det trengs.

The post Tenke sjæl og mene appeared first on Voe.