Sykt kjedelig..

Når du minst forventer det - DA skjer det ( herregud - det er nydelig sensommervær ute og alle koser seg..) Når det absolutt ikke passer med familiens ukeplan og jobben. Vi hadde både treninger, kamper, kioskvakt, tannlegetime, håndballcup, barneselskap og messe. Og hva skjer?

Det startet med ektemann på mandag. Han ble brått veldig syk, og ble liggende rett ut i 3 dager og er fortsatt i elendig form. Tirsdag fulgte 6 åringen etter, med høy feber og vondt overalt. Onsdag lå jeg rett ut med frostanfall og svettetokter mens kroppen verket som om jeg hadde løpt maraton uten å ha trent en dritt. Idag kapitulerte 13 åringen og ikveld kommer Herman og føler seg dårlig..

Det er rett og slett sykt kjedelig her i huset, og alle planer og jobbing må bare vike. Det eneste vi fokuserer på nå er å klare å sitte oppreist lenge nok til å spise mat. Paracet og kleenex. Vann. Nesespray.

Energien er totalt borte, og bare det å forflytte seg fra seng til sofa er en kraftanstrengelse.. Jeg vet jo godt at det går over, men akkurat nå er det ingen trøst. Heller ikke at jeg er omringet av 4 - FIRE - syke menn. Det stønnes og hostes i hele huset, og "stakkars meg" faktoren er skyhøy. Eneste grunn til at jeg i det hele tatt har orket å skrive dette innlegget er fordi jeg er overdoset på paracet med koffein ibux - og fordi jeg virkelig trenger sympati. Ikke bare er jeg omringet av 4 syke menn som er døden nær, men jeg må faktisk rydde og vaske huset når jeg får energien og helsen tilbake. Og tro meg - det har aldri sett så bomba ut som nå..

I dag har jeg faktisk ligget å siklet på en pute mens jeg har studert en flue som har stanget i vinduet sikkert 30 ganger i minuttet. Han (og dette må jo være en mann) kan jo for guds skyld ikke forflytte seg til vinduet ved siden av som står åpent. Istedenfor driver han med selvskading på høyt nivå og fortsetter å stange inn i det andre vinduet. Jeg brukte 20 minutter på å samle krefter nok til å vurdere å få lukket opp vinduet så han kunne fly ut til de andre hjerneskada dumme mannefluene, men i det jeg reiser meg opp kommer 6 åringen med en idiotisk fluegriller kjøpt på Nille som bosktavelig talt henretter fluer med elektrisk støt. Han smeller til, snur seg og ser på meg; Sånn mamma - nå kan du slutte å stirre på den flua. Du må gå ned til Herman, for han er helt sikker på at han skal dø om han ikke snart kan få det nye Donaldbladet og saft. Jada, sier jeg - jeg kommer så fort jeg kan. (Det tok 25 minutter - måtte snuble over pysj, fuktig sengetøy og en haug kleenex fra i natt, samle krefter til å lage saft og finne Donald under en irritabel fjortis som hoster som en ekte KOLS pasient..).

Og en ting er helt sikkert; hvis dette er et uskyldig forkjølelsesvirus så kan du ta deg en flue på at hele denne familien skal stå først i køen når influensavaksinen kommer. Tro meg! Håper formen er litt bedre imorgen - da skal huset desinfiseres, sengetøy kokes og bikkja få en tur - hun begynner nok å lure på hvorfor ingen lufter henne utover å slippe henne ut i hagen mens de henger over rekkverket og gisper etter luft. Dette er rett og slett SYKT KJEDELIG.