Lama Mission not impossible

Ligger i senga med datamaskinen i fanget og er helt utkjørt, men så full av tanker og inntrykk at jeg ikke får sove. I dag hentet vi hjem den ene lamaen vår som har vært flere måneder borte, hun og lamagutten vår ble skremt fra hverandre av noen og hun sprang flere mil oppi fjellet. Området er veldig stort og vi spekulerte lenge i hvordan vi skulle finne henne og bringe henne ned, hun er ikke tam og ikke så godt kjent med oss og kommer ikke hvis vi har mat, den eneste hun vil være med er lamagutt. Nå er de endelig gjenforent!

Etter flere timer på fjellvandring med tung oppakning, 3 barn og en lama på slep og mye myr og gjørme klarte mannen min å få øye på lamafrøkna vår

I den lille hvite rundingen er lamaen vår, mannen min med ørneøyne oppdaget henne.

Her legger mannen min og lamagutten vår på vandring for å hente lamafrøken

Og her gjenforenes de (rund, hvit sirkel) etter flere måneder borte fra hverandre.
Dessverre har jeg ikke bedre bilder enn dette.

Og her er de på vei tilbake til meg i og ungene :)

Overveldende glad for å se disse 2 sammen.

Og nå er det "bare" å komme oss hjem.
Sliten, trette, sultne og med våte føtter bega vi oss på nedturen som tok nesten 3 timer (vanligvis 1 time), vi måtte trekke, lokke og lure lamaene ned. Vi klarte å komme oss ned før det ble mørkt og neste mål var da og få henne inn i hestehengeren. Og hele veien var vi redd for at hun skulle stikke av igjen.

Hva gjør man når det stae eselet.... ehm.. jeg mener lamaen legger seg rett ned og nekter å rikke på seg?

lokker med mat :)

Og med denne nydelige himmelen kom vi oss ned helskinnet alle sammen.
Hun fulgte ham helt til hengeren, men hadde ingen planer om selv å bevege seg inn i hengeren. Vi satte da opp tau så vi sirklet henne inn med tauet og da gikk hun til slutt og endelig inn i hengeren, la seg ned og vi kunne lukke døren. Beina mine er tunge som bly og jeg gruer meg litt til å kjenne hvor støl jeg er når jeg våkner i morgen.
Men jeg er superglad for at planen lyktes etter altfor mange bomforsøk. Vel hjemme leide vi ham ned til fjøsen sammen med henne og slapp de løs utenfor fjøset, nå går de sammen på utmarksbeite igjen, bare ikke noen skremmer de igjen. Og kanskje de er så glad for å se hverandre at de lager en mini-lama.


Nå skal sove så godt som sjelden før og håper jeg ikke våkner av at alt bare er en drøm ;)

Klem EV!