Prebiotika VS probiotika – Hva er forskjellen? Helsefordeler?

Fordøyelsessystemet vårt har normalt det vi kaller “gode” bakterier og “dårlige” bakterier. Å opprettholde en balanse mellom de gode og de dårlige bakteriene er nødvendig for optimal helse.

Ting som medisiner, kosthold, sykdom og miljøet rundt deg kan føre til endringer i balansen. Mennesker i ulike kulturer har i alle år spist mat som inneholder bakterier i generasjoner, for eksempel yoghurt, kefir, ost og annen gjæret mat som surkål. En av de mange funksjonene en sunn tarmflora har er å stimulere immunresponsen.

Folk bruker “Probiotisk” og “Prebiotisk” om en andre, men Prebiotika er ikke probiotika. Det er to forskjellige ting, men virker på samme område. La oss se på noen av forskjellene:

Prebiotisk VS Probiotika

Prebiotika

Probiotika

Prebiotika er en spesiell form for kostfiber som fungerer som “mat” for de gode bakteriene i tarmen. Prebiotikaen med mest forskning i ryggen er inulin og oligofruktose.
Probiotika er levende bakterier i yoghurt, melkeprodukter og piller. Det er hundrevis av probiotiske arter tilgjengelige. Noen av de mest kjente er varianter av acidophilus, e L. bulgaricus, L. reuteri, L. plantarum, L. casei, B. bifidus, S. salivarius, and S. thermophilus og gjæren Saccharomyces boulardii.
Prebiotisk pulver påvirkes ikke av varme, kulde, syre eller tid. Probiotiske bakterier må holdes i live. De kan bli drept av varme og magesyre. De vil også dø med tiden.
Prebiotika gir et bredt spekter av helsemessige fordeler til en ellers frisk person. De fleste av disse har blitt medisinsk bevist. Probiotikaens helseeffekter er under forskning og det er en økende interesse for å finne ut mer om tarmbakteriens betydning for helsa. Det ser ut til at den er større enn vi tidligere har trodd.
Prebiotika gir næring de gode bakteriene som vi allerede har i tarmen. Kan med fordel tas med probiotika.
Probiotika må konkurrere med de over 1000 bakterieartene som allerede lever i tarmen. Har man mye gode bakterier, så tynner de liksom ut rekkene med dårlige bakterier for å si det veldig enkelt. Har man mangler etter feks sykdom/behandling er tilskudd viktig.
Prebiotika kan være nyttig for flere kroniske fordøyelsessykdommer eller inflammatorisk tarmsykdom. Visse probiotiske arter har vist seg å være nyttig for diaré hos barn, irritabel tarmsykdom(IBS) og for visse tarminfeksjoner som har en tedens til å komme tilbake, feks Clostridium difficile-infeksjon.

Slik får du i deg prebiotiske fiber og probiotika

Aktive probiotiske bakterier er det lett å få i seg i et vanlig kosthold. Yoghurt og noen melkeprodukter som kefir, for eksempel, inneholder probiotiske levende bakterier. Noen veganske yoghurt er også tilsatt probiotiske bakterier. Andre matvarer er miso, tempeth og annen gjæret mat. Spiser man ikke syrnede melkeprodukter kan man ta tilskudd. Det finnes mange probiotiske tilskudd på markedet.

Akkurat nå bruker jeg disse porsjonspakningene med probiotisk pulver. Pulveret inneholder 10 ulike bakteriestammer og FOS. Pulveret kan røres ut i yoghurt, melk, juice eller vann. Det øvrige utvalget over probiotika finner du HER.

Bakteriene i tarmen hjelper oss å bryte ned mat og absorbere næringstoffer. Forskning har vist at probotika hjelper å lette symptomer på IBS (vondt i magen, kramper, oppblåsthet, diare og forstoppelse). Det er også funnet helsefordeler i opptak av kalsium fra tarmen.

Prebiotisk fiber finnes i mange frukter og grønnsaker, slik som epleskall, bananer, løk og hvitløk, jordskokk, sikori rot og bønner. Dessverre er det veldig små mengder fiber i hver av disse matvarene – for eksempel 1 til 2 gram per porsjon – så om disse matvarene er din eneste fiberkilde må du spise mye av det. De fleste bør spise minst 25-35 gram fiber hver dag. Ønsker du å få i deg mer prebiotisk fiber er kosttilskudd en rask og enkel løsning. Prebiotisk fiber er nesten smakløst og har en fin tekstur, noe som gjør det enkelt å blande ut i vann, frokostblanding eller annen mat.

Merk at prebiotiske fiber, som all annen løselig fiber, mater bakeriene i tarmen, det igjen vil kunne føre til gass, oppblåsthet eller forstoppelse om du spiser for mye. Alt med måte vettu! Begynn i det små og øk inntaket gradvis over flere uker. Om man gjør det på denne måten økes kroppens toleranse for det. Jeg vil anbefale å begynne med 1/2 ts daglig og øke til 1-2 ts daglig.

Inulin og FOS ( fruktooligosakkarider,) er begge frukto-polysakkarider. Inulin finner du HER. FOS smaker søtt og egner seg derfor som et lavkalori søtningsmiddel tilsatt i yoghurten eller frokostblandingen. FOS finner du blandt andre produkter HER.

Probiotika kan hjelpe mange plager og sykdommer.

I 2011 så eksperter fra Yale University på forskningen som allerede er gjort rundt probiotika. De konkluderte med at probiotika er mest effektiv for:

• Behandling av barnediaré , ulcerøs kolitt og nekrotiserende enterokolitt, en type infeksjon og betennelse i tarmen mest sett hos spedbarn
• Forebygging av antibiotika-assosiert diaré og smittsom diaré
• Forebygger pouchitis, en betennelse i tarmen som kan følge tarmkirurgi
• Behandle og forebygge eksem forbundet med kumelkallergi
• Hjelper immunsystemetDet samme panelet av eksperter konkluderte med at probiotika også kan være nyttig på andre måter, selv om bevisene er mindre overbevisende. Disse omfatter:
  Behandling av symptomer på: irritabel tarm syndrom , vaginitt , diaré forårsaket av C. difficile bakterier og Crohns sykdom. En studie publisert i 2010 antyder at probiotika kan redusere risikoen for vanlige barnesykdommer som ørebetennelse, halsbetennelse og forkjølelse.

Ved å spise mat, eller ta tilskudd, rik på pre- og probiotika, og opprettholde en god tarmflora, kan man hjelpe å vedlikeholde et sunt immunsystem. Merk at folk med nedsatt immunsystem eller alvorlig sykdom bør snakke med legen sin før de tar tilskudd.

Spiser du mat med Pre- eller probiotika? Tar du tilskudd?