Bøker lest i 2014; #8 og 9

Nå har jeg fullført hele tre diktsamlinger av Arne Garborg. Det begynte med Haugtussa, som jeg hadde planlagt å lese lenge. Siden den boka jeg lånte på biblioteket også inneholdt to andre diktsamlinger av samme forfatter, ble jeg bare nødt til å lese dem også. Det er noe med å lese ei bok fra perm til perm.

I Helheim er en fortsettelse av Haugtussa, der Veslemøy besøker Helheimen, Myrkheimen og Nivlheimen - før hun våkner opp i senga hjemme med mora ved sida si. Her blir vi presentert for Garborgs tankeverden rundt et helvete på jord, der han kritiserer samtida; mammonvelde, maktsyke og selvhevdelse. Boka er dyster og mørk, og egner seg dårlig til Godnatt-historier. Gru og redsler er ikke det jeg helst leser om, men likevel lar jeg meg fascinere av Garborgs diktning, bokstavrim og rytmen i diktene. Her er det mye som ligner på norrøn diktning. Språket er tungt og fremmed for "et barn" av det 21. århundre, men det utforder. Det må nok sies at I Helheim ikke er ei bok det går 13 av på dusinet. For spesielt interesserte, kan man kanskje si.

Siste del av boka heter Kvæde, og dette er ganske enkelt en samling enkeltdikt Garborg gav ut i ulike blad og skrifter gjennom livet. Her finnes dikt om Ivar Aasen og Ole Bull, og den mer kjente "Gud signe Norigs land".

Alt i alt; Garborg er en del av kulturarven og det har vært greit å lese noe mer av ham.