Babyshower Blues
Selv om jeg med et barns entusiasme omfavner Halloween og andre “importerte” skikker som Valentinesdagen, har jeg lenge sett med skepsis på fenomenet med babyshowers. For meg føles det litt dobbelt opp: I Amerika tar man med gaver til babyen på babyshoweren, i Norge gjør vi det når vi kommer på barselbesøk. Når man har hatt en babyshower i Norge, tar man gjerne med gave til begge anledningene. Det er ikke alle i en vennegjeng som har like god råd, så babyshowers lett kan føre til et ekstra kommersielt press. Særlig når babyboomen først setter inn i vennegjengen.
Min tilbakeholdenhet kan også skyldes at jeg aldri har vært særlig glad i smørkremdruknede cupcakes
Overraskelse! (Målet var egentlig at hun skulle skvette så mye at vannet gikk. Det hadde vært babyfesten sin det!
Samtidig er jeg svært stor fan av konseptet: “Gjøre-krus-på-folk-jeg-er-glad-i”, så det siste året har jeg likevel trommet sammen til babyfester for mine gravide venninner. For det er mye kos som kan gjøres uten at det kosterskjorta eller krever alt for mye styr i forkant.
Vi har pleid å avtale med de nærmeste venninnene og så enten lokke den uvitende gravide hjem til en av oss, eller overraske henne hjemme en dag kjæreste har sørget for at hun ikke har noen planer. Så blåser vi opp et par ballonger om noen har det liggende etter siste barnebursdag, alle tar med seg hver sin matrett, vi roper “OVERRASKELSE!!!” -og that’s it. Vi spiser, skravler og skratter (sist hadde jeg også satt sammen en spilleliste med babyrelaterte sanger, -stor underholdning) og det blir alltid topp stemning, rett og slett fordi vi er sammen. Trenger man egentlig så mye mer enn det?
Har du vært i, -eller arrangert- en babyshower før? Hva gjorde dere da? Og hva synes du egentlig om dette amerikanske konseptet?
